Nok tilfang på begge målformer? Om språkleg fordeling i lesebøker og tekstar i norsk for nynorskelevar i ungdomsskulen

Abstract

Denne masteroppgåva presenterer ei gransking av språkleg fordeling mellom tekstar på nynorsk og bokmål i nynorske lesebøker for to norskverk i ungdomsskulen, Fabel 8–10 og Kontekst 8–10, og i faglærarrapportar i norsk for 10. trinn ved nynorskskular som brukar dei aktuelle bøkene. Bakgrunnen for dei to læreverkforlaga sin praksis for utval av tekstar til lesebøkene blir presentert som resultat frå kvalitative intervju med forlagsrepresentantar. Funna viser at både dei nynorske lesebøkene og faglærarrapportane i granskinga gjennomsnittleg har om lag 1/3 tekstar på nynorsk og 2/3 tekstar på bokmål, og nesten alle tekstane i rapportane er henta frå lesebøkene. Forlaga ser ut til å ha ei hovudmålsetjing om at tekstane i bøkene skal gje elevane lyst til å lese meir. Få publikasjonar på nynorsk for målgruppa og kostnader i samband med omsetjing er faktorar som avgrensar det nynorske utvalet. Dei vektlegg at læreplanen og ikkje lesebøkene skal vere styrande for kva elevane skal lese for å nå kompetansemåla. Resultata diskuterer eg i lys av modellar og teoriar om kva implikasjonar leseeksponering kan ha for lese- og skriveferdigheiter, og kva sjangrar og teksttypar som ser ut til å fasilitere leseengasjement for ungdommar. Oppsummert bidreg denne studien med innsikter om at den språklege fordelinga i tekstutvalet nynorskelevane møter i norskfaget, kan spele ei rolle for elevane sin literacy. Sjølv om ukritisk bruk av leseboka ikkje er i tråd med intensjonane til forlaga, teiknar granskinga eit bilete av at lærarar har tillit til at det tekstlege utvalet i lesebøkene er tilpassa nynorskelevane.