Boliger for alle: Et tidsskille i norsk boligpolitikk

Abstract

Husstander som mottar boligsosiale tiltak, eksempelvis i form av startlån, ender i dag med å kjøpe bolig i landsonene og i utkanten av byen og bykjernen, og i levekårssoner som allerede har opphoping av levekårsutfordringer. Storbykommunene er opptatt av at de ikke lenger har gode nok virkemidler som kan regulere eksempelvis pris i møte med byutviklingen og storbyens utfordringer. I den offentlige debatten om byplanlegging og innad i fagmiljøene har oppmerksomheten vært rettet mot nye boligkompleks reist i senterområder og den indre fortettingssonen. Samspillet mellom ny bebyggelse og bebyggelse og bomiljø i den ytre fortettingssonen er i mindre grad belyst. Målet har vært å se på hvordan man kan sikre en integrert og representativ befolkningssammensetning innenfor dagens eksisterende og framtidens nye fortettingsområder. Videre å se på hvordan man bedre kan legge til rette for at barnefamilier, unge og husstander med lavere og midlere inntekt får innpass i de nye fortettingsområdene. Som forprosjekt har arbeidet bestått i å hente inn og tolke tilgjengelig relevant kunnskap, for i neste omgang å peke på områder og temaer som bør undersøkes og utvikles videre. Rapporten peker på hvordan den videre kunnskapsutvikling bør foregå innenfor områdene: 1) Om fortetting og fornyelse som parallelle strategier for en bærekraftig byutvikling. 2) Et bredere boligtilbud innenfor rammene av etablert samspill mellom stat og marked. 3) Styring av lovverket med tanke på en samfunnsnyttig gjennomføring av fortettingspolitikken.