‘Du kalte meg Kate’ Kjønnsidentitetstematikk i ungdomsromanene Hør her’a! og Kunsten å være normal.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan språket på replikk- og fortellernivå, bidrar til utforskningen av kjønnsidentitetstematikk i et utvalg nyere ungdomslitteratur. Kjønnsidentitetstematikk, eller kjønnsinkongruens, er en tilstand hvor individet opplever en uoverensstemmelse mellom tildelt kjønn og opplevd kjønnsidentitet. De senere årene har det blitt ugitt stadig mer litteratur som omhandler karakterer som opplever kjønnsinkongruens. Det er derfor interessant å undersøke hvordan disse karakterene blir portrettert gjennom språket i litteraturen, fordi dette kan fortelle oss noe om vår forståelse av kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsmangfold. Prosjektet tar utgangspunkt i en lesning av to ungdomsromaner; Kunsten å være normal (2015) av Lisa Williamson og Hør her’a! (2020) av Gulraiz Sharif. Bøkene er varierte i innhold og form, men likt for begge er at kjønnsidentitetstematikk er en sentral del av handlingen. For å svare på problemstillingen etablerer jeg et teoretisk rammeverk, som består av kjønnsteori, da med særlig vekt på Judith Butler og skeiv teori, samt narrativ teori. I lesningene av bøkene, er det språklige aspektet satt i fokus. Språket vil bli utforsket gjennom en analyse av replikker og tekstenes fortellersituasjon, da med vekt på fortellerstemme, fokalisering og litterære karakterer. Dette fordi disse aspektene kan si oss noe om hvordan språket på replikk- og fortellernivå henger sammen, og formidler ulike holdninger til kjønnsidentitetstematikken. Funn i nærlesingene viser at begge bøkene, gjennom språket, både utforsker og utfordrer etablerte, heteronormative forståelser av kjønn og kjønnsidentitet. Det fremmes i stor grad en positiv grunnholdning til kjønnsmangfold, der kjønn og kjønnsidentitet ikke trenger å være statisk og fast. Bøkene viser derimot også en realistisk fremstilling av etablerte normer og forståelser av kjønn, spesielt ved at det ytres transnegative holdninger på replikknivå. Videre fremstilles det også på fortellernivå i begge bøkene, at det vil kunne ta tid å endre på oppfattelsen av et individ sitt kjønn. Slik vises det at det er vanskelig å dekonstruere den hegemoniske heteronormativiteten som styrer kjønnsdiskursen.