Grevling = Vegring? En nærlesing av Grevlingdager (2019) og hvordan bruke boken i litteratursamtaler på barneskolen

Abstract

I denne oppgaven har jeg arbeidet med problemstillingen «Hvordan kommer temaet skolevegring til uttrykk i Dahle og Dahle Nyhus’ Grevlingdager, og hvordan kan boken brukes i litteratursamtalen i undervisningen?» Bakgrunnen for valget er at skolevegring er et økende problem i norsk skole, og at lærere melder om lite kunnskap rundt temaet. Dessuten oppgir de liten tid og stress som faktor for at det ikke blir tid til å arbeide med slike tema i skolen. Derfor utforsker jeg hvordan man kan arbeide med temaet i norskfaget. Utgangspunktet er Grevlingdager (2019), som er en bildebok forfattet av Gro Dahle og illustrert av Kaia Dahle Nyhus. Boken handler om Pim, et barn som nylig har begynt på skolen og sliter med skolevegring. Gjennom en nærlesing viser jeg at boken gir oss et innblikk i hvordan skolevegring kan arte seg: Det kan oppleves ensomt, og man blir sjelden møtt med forståelse. At årsaken til Pims ubehag og problemer er skolevegring, er en forklaring som sitter langt inne, både hos foreldre, lærer, medelever og fagpersoner. Denne fremstillingen av skolevegring stemmer overens med de ovennevnte lærernes tilbakemelding om manglende kunnskap innenfor temaet. Når det gjelder arbeidsmåter, gir jeg forslag til hvordan man kan bruke boken i litteratursamtaler. Forlaget oppgir at bokens anbefalte aldersgruppe er 6-9 år, men jeg argumenterer for at den appellerer bredere enn det, og presenterer derfor forslag for trinn spredt utover hele barneskolen. I oppgaven presenterer jeg kort hva skolevegring er, og nyere forskning på området. Videre presenterer jeg litteratursamtalen og dens positive effekter samt dens potensial for oppnåelse av forskjellige norskfaglige mål. Dette blir etterfulgt av en presentasjon av hva en bildebok er, og hvordan man kan analysere en bildebok. For å kunne svare på den ovennevnte problemstilling foretar jeg så en nærlesing av bildebokens paratekster samt og oppslag. Videre velger jeg på bakgrunn av nærlesingen ut oppslag som passer forskjellige aldersgrupper, og presenterer arbeidsmåter med disse i norskklasserommet. Et hovedargument er at å arbeide med temaet skolevegring ikke trenger å gå på bekostning av andre norskfaglige mål. I så måte bidrar jeg til å vise en vei ut av tidsklemmen som lærerne oppgir at de befinner seg i.