Å stave for hånd og på tastatur: En komparativ rettskrivingsstudie av 6. klassingers staveferdigheter for hånd og med rettskrivingsprogram

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hva som kjennetegner et utvalg elevers staveferdigheter i deres tekster skrevet for hånd og på data med stavekontroll. I studien undersøker jeg hvilke typer stavefeil som fremkommer i de håndskrevne og tastaturskrevne tekstene, og forskjellen på disse stavefeilene. Materialet er 32 elevtekster, 16 tekster skrevet for hånd og 16 tekster skrevet med tekstbehandlingsprogram, produsert av et utvalg 6. klassinger i bergensområdet. Med bakgrunn i Wiggens (1992) studie, fremstilte jeg kategorier som stavefeilene ble registrert i. Videre ble de nærmere gransket gjennom en kvalitativ analyse. Den kvantitative analysen av materialet viste at elevene skrev 2,4 % færre stavefeil i de tastaturskrevne tekstene sammenlignet med de håndskrevne tekstene. Samtidig var det store individuelle forskjeller. Feilskriving av enkelt/dobbeltkonsonant og ombytter var de mest frekvente stavefeilene i begge teksttypene. Videre er feilskriving av og/å samt sær- og sammenskriving tilnærmet like frekvent i de håndskrevne og de tastaturskrevne tekstene. Det ble gjort flere tillegg i de håndskrevne tekstene og flere utelatelser i de tastaturskrevne tekstene. Fra den kvantitative analysen fant jeg tre elevpar som ble valgt ut til den kvalitative analysen. Resultatene fra denne granskingen viste at flere av stavefeilene som blir gjort i de tastaturskrevne tekstene ble markert med rød strek av Word, men ble ikke rettet opp av eleven. På den andre siden var det også elever som utelukkende hadde stavefeil som ikke ble markert av Word. Med bakgrunn i analysene viser jeg til at eleven i mitt utvalg strevde mest med rettskriving av enkelt/dobbeltkonsonanter og ombytter, noe som også samsvarer med Wiggens (1992) funn, der materialet er 42-43 år gamle. Det må likevel presiseres at materialet mitt er begrenset og kan ikke uten videre sammenlignes med Wiggens studie. Videre konkluderer jeg med at ikke alle elevene utnytter staveprogrammet på datamaskinen fullt ut, samtidig som andre elever har for stor tillitt til stavekontrollen, og ikke oppdager stavefeilene Word ikke markerer. Med utgangspunkt i studiens funn har jeg fremstilt en modell for gunstig bruk av stavekontrollen. Her illustrerer jeg hvordan programspesifikk digital kunnskap, ortografisk kunnskap og vilje til å bearbeide er sentrale moment elevene må ha kunnskap om for å få utbytte av stavekontrollen.