Følelser på timeplanen: En kvalitativ undersøkelse om fire læreres refleksjoner om hvordan folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema kan bidra til forebygging hos risikoutsatte elever på småskoletrinnet

Abstract

Skoleåret 2020 har en ny læreplan i den norske skolen blitt tatt i bruk, og én av nyvinningene i den nye læreplanen er implementeringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Innføringen av folkehelse og livsmestring i læreplanen er blant annet et svar på bekymringen rundt økningen av psykiske helseplager blant barn og unge. Gjennom kvalitative intervjuer med fire grunnskolelærere har denne studiens formål vært å undersøke hvordan livsmestring som tema i skolen kan bidra til forebygging mot utvikling av psykiske helseplager hos barn i risiko. Fokuset har vært å undersøke hvilke refleksjoner lærere gjør seg om begrepet livsmestring og hvordan det kan være til hjelp for sårbare barn. Med en fenomenologisk og hermeneutisk inspirert tilnærming har jeg analysert datamaterialet ved hjelp av meningskoding. Resultatene er diskutert i lys av et ideologisk og et operativt perspektiv. Det ideologiske perspektivet viser at lærerne oppfatter at livsmestring handler om god psykisk helse, positiv selvoppfatning, motstandskraft, følelseshåndtering, grensesetting og kritisk tenking. Disse oppfatningene korresponderer med fagfornyelsen og læreplanens beskrivelser av livsmestring. Resultater av analyse indikerer at fagfornyelsens ideal er forankret i forskningen om empowerment der det er viktig å støtte eleven til å bli aktører i eget liv og tilrettelegge for mestringserfaringer. Det operative perspektivet viser at lærerne i denne studien gir uttrykk for at livsmestring ikke er noe nytt. Til tross for dette uttrykker de en bekymring rundt hvilken rolle de skal ha i arbeidet i livsmestring i skolen, spesielt i møte med risikoutsatte elever. De viser generelt en usikkerhet om de har den riktige kompetansen til å bedrive livsmestring i møte med sårbare barn, og etterlyser mer skolering innenfor fagfeltet. Resultater viser også at lærerne oppfatter livsmestring som et stort og omfattende begrep, som ikke er lett å operasjonalisere i skolen. I dette arbeidet vil det være viktig å definere rollene i skolen, og sette fokus på det tverrprofesjonelle samarbeidet slik at lærere ikke kjenner på en følelse av å tre over en grense der andre aktører må hjelpe til. Forhåpentligvis kan resultatene i denne studien bidra til å belyse hva som vil være viktig når folkehelse og livsmestring skal operasjonaliseres i skolen i møte med risikoutsatte elever på småskoletrinnet i fremtiden