Elevers matematikkfaglige samtaler i arbeid med en programmerbar robotball

Abstract

Innføringen av den nye læreplanen har ført med seg endringer og nye fokus som skal være mer kompatible med samfunnsutviklingen. Blant disse er programmering blitt inkludert som en del av matematikkfaget, og blir omtalt som en viktig ferdighet for det 21.århundre. Flere forskere peker imidlertid på manglende forskning om hvordan dette kan påvirke elevenes læring i matematikkfaget. I tillegg til programmering er det også blitt et økende fokus på elevers kommunikasjon og viktigheten av at de skal kunne delta i matematikkfaglige samtaler. På bakgrunn av dette, samt studier som etterlyser mer kunnskap om programmering i skolen, er følgende problemstilling blitt adressert: Hvilket potensial har bruk av en programmerbar robotball til å legge til rette for matematikkfaglige samtaler på mellomtrinnet? For å belyse denne problemstillingen er det blitt gjennomført en casestudie over to undervisningsøkter med elever på 6. og 7. trinn. Det ble videre tatt videoopptak av seks elever fordelt på to grupper, i arbeid med programmeringsverktøyet Sphero-ball. Anna Sfard (2007) sitt kommognitive rammeverk med utgangspunkt i de fire diskursive kategoriene, har blitt brukt til å studere elevenes interaksjoner. På denne måten har det vært mulig å studere og si noe om hvordan Sphero-ballen har vært delaktig i utviklingen av elevenes matematikkfaglige samtaler. Basert på analysen blir det trukket frem til tre aspekter ved robotens potensial som kan legge til rette for elevenes matematikkfaglige samtaler; At Sphero-ballen tilbyr og legger til rette for flere visuelle mediatorer, at den kan gi elevene praktiske og virkelignære erfaringer og at roboten kan ta rollen som den mer kunnskapsrik andre. Flere forskere peker på at det å jobbe med roboter i matematikkundervisningen i seg selv ikke er en mirakelkur, men at undervisningsopplegget og rammene rundt er av stor betydning. Oppgavens hensikt var dermed å kartlegge og belyse noe av potensialet Sphero-ballen kan ha for å legge til rette for elevenes matematikkfaglige samtaler. Å kjenne til hvilke muligheter som kan ligge i et slikt programmeringsverktøy, kan hjelpe lærere med å utforme undervisningsopplegg og gjøre grep som kan dra nytte av disse. Sphero-ballen har trekk fra både skjerm- og robotprogrammering, som gjør at noen av funnene for denne studien også trolig kan ha nytteverdi ved bruk av andre programmeringsverktøy.