Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLunde, Magnus Grip
dc.date.accessioned2021-08-20T06:22:39Z
dc.date.available2021-08-20T06:22:39Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2770421
dc.descriptionMaster i undervisningsvitenskap med fordypning i norsk Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Institutt for språk, litteratur matematikk og tolkningen_US
dc.description.abstractTidligere undersøkelser har vist at særskriving av sammensatte ord er et utbredt rettskrivingsavvik, som ofte forekommer blant elever. Det er forskjellige meninger om hvorfor dette fenomenet er så utbredt. Noen mener at påvirkning fra engelsk ortografi er hovedårsaken til den hyppige særskrivingstendensen. I denne undersøkelsen blir det derfor undersøkt om økt engelskpåvirkning forsterker tendensen til særskriving av sammensatte ord. Motivasjonen for å gjennomføre denne undersøkelsen, er å komme med et empirisk bidrag i debatten om engelskens påvirkning til å særskrive sammensatte ord, der det er en mangel på argumenter basert på empirisk grunnlag. Utvalget i denne undersøkelsen består av syv tiendeklasser i Haugesund kommune. Det var totalt 159 elever som deltok i undersøkelsen. Datamaterialet består av elevenes resultater fra en setningsdiktat som er konstruert av Roar Walmsness (2000), og et todelt spørreskjema som jeg har utarbeidet for å få en innsikt i elevenes kunnskaper om regler knyttet til sammensatte ord på norsk. Jeg brukte Walmsness’ setningsdiktat for å kunne få et sammenligningsgrunnlag, for å se om et utvalg elever i 2021 særskriver mer enn et utvalg elever gjorde i 1998. Hovedutvalget består av 137 elever på setningsdiktaten, 133 på første del av spørreskjemaet, og 134 på andre del. Resultatene viser at et utvalg elever i 2021, særskriver mer enn et utvalg elever gjorde i 1998. For å se om det var en signifikant forskjell, ble det gjennomført en t-test. Denne viste at elevene i 2021 særskriver signifikant mer enn elevene i 1998. Ulike rapporter viser også at barn og unge bruker internett mye mer i 2019, enn i 2000, og at språket de oftest møter der, er engelsk. Gjennom spørreskjemaet kommer det også frem at bare rett over to tredjedeler vet at sammensatte ord skal skrives sammen på norsk. Det er også mange som er usikre på om norsk og engelsk har de samme reglene om sammensatte ord. Når de skal plassere samskrivingsregelen under ett av språkene, faller den riktige svarprosenten til under to av tre. Ut ifra resultatene fra undersøkelsen, kan det derfor se ut som økt engelskpåvirkning forsterker tendensen til særskriving av sammensatte ord.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleForsterker økt engelskpåvirkning tendensen til særskriving av sammensatte ord? En kvantitativ undersøkelse gjennomført i sju klasser på 10.trinn.en_US
dc.title.alternativeDoes increased English influence reinforce the tendency to improperly divide compound words? A quantitative study conducted in seven classes on the 10th grade.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeM120UND509en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal