Læreres forståelse av, og tilrettelegging for dybdelæring i matematikk

Abstract

Forskning viser at det ikke er et entydig svar på hva dybdelæring er. Dette skaper utfordringer med tanke på hvordan det skal gjøres i praksis. Fagfornyelsen skal, med blant annet endret innhold i fagene, bedre tilrettelegge for utvikling av en dypere læring. Oppbyggingen og en annen progresjon i faget skaper mulighet for nytenking og tid til å lage kreative undervisningsopplegg i retning av undervisning for dybdelæring. Dette er en kvalitativ studie som undersøker dybdelæring knyttet til matematikkfaget. Mitt formål med studien var å finne ut av hvilken oppfatning ulike matematikklærere har av begrepet dybdelæring, og å få fram hva informantene mener er gode arbeidsmetoder for å oppnå god forståelse og dybdelæring i matematikkfaget. Her inngikk et mål om å finne ut av hva lærerne anser som viktige faktorer, både universelt og for den enkelte elev med hensyn til dybdelæring. Studien beskriver imidlertid ikke gjennomgående et klart skille på dette. Gjennom semistrukturerte intervjuer har jeg hatt samtaler med fire lærere med ulik grad av erfaring. Intervjuene utgjør studiens datamateriale, og har blitt diskutert opp mot studiens teoretiske perspektiv. Studiens funn avdekker at informantene hadde oppfatninger av begrepet dybdelæring som en motsetning til overflatelæring. De var opptatt av at dybdelæring innebærer å utvikle en dypere forståelse av matematikkens begreper, sammenhenger og strukturer. Studien avdekket også at informantene mener dybdelæring handler om å hente frem tidligere kunnskaper, bygge videre på disse, samt å mestre å anvende den i nye situasjoner. Det handler om å oppdage matematikkens verdi og å bruke matematikk-kunnskapene også utenfor klasserommet. Av elevene kreves det motivasjon og et aktivt engasjement i egne læringsprosesser. Når det gjelder tilrettelegging og motivasjon fra læreren side, ble tilpasset opplæring med fokus på variasjon og ulike tilnærminger til tema ansett som vesentlig. Her vektlegges en aktiv og skapende læring i samarbeid, gjennom dialoger og læringsfremmende aktiviteter med fokus på bevegelse, utforskende og problemløsende arbeid. Videre påpekte informantene hvordan veiledende verktøy kan fungere som en god pekepinn og hjelp i tilrettelegg. Felles for informantene er også et fokus på aktiviteter som fremmer kritisk tenking, vurdering og argumentasjon. Studien viser at informantene har flere felles møtepunkter i sin forståelse av og tilrettelegging for dybdelæring, men også noe variasjon. Mitt ønske er at de gjennom intervjuene ble ytterligere bevisst sitt ståsted, og at dette kan dras nytte av i kollegiet.