Lærere som blir: En masteroppgave om hvorfor lærere velger å bli i yrket

Abstract

Oppgaven er en kvalitativ studie om hvorfor fem lærere har valgt å bli værende i læreryrket. Studien har belyst følgende fenomen: Hva er det som gjør at lærere velger å bli i yrket? Hvilken betydning har den nasjonale veiledningsordningen for om lærere blir? Datagrunnlaget kommer fra intervju med fem informanter. Alle informantene er utdannet grunnskolelærere og har jobbet i minimum tre år i grunnskolen. Gjennom deres svar og fortellinger har jeg dannet meg et bredt og sammensatt bilde av hvorfor de har valgt å bli værende i yrket. Jeg har også fått et bilde av hvordan veiledning har påvirket deres valg om å bli. For å svare på problemstillingen har jeg fokusert på tre hovedfunn fra intervjuene: Ledelseog kollegasamarbeid, betydningen av mestring og betydningen av veiledning. Ledelse- og kollegasamarbeid blir sterkt vektlagt av alle informantene som viktig for at de har valgt å bli værende i yrket. Forskning viser at ledelsens arbeid med å legge til rette for støtte og oppfølging av nyutdannede lærere kan virke inn på om lærere velger å bli i yrket (Ingersoll & Strong, 2011). Kollegasamarbeidet var også en viktig del av hvorfor lærerne ønsket å bli værende i læreryrket. Det var viktig for informantene å være en del av et læringsfelleskap som bestod av et trygt og godt kollegasamarbeid. Slike læringsfelleskap bygger på antagelsen om at lærere oppnår mer dersom de samarbeider enn om de jobber alene (Helstad, 2014). Ifølge informantene hadde korona utfordret dette profesjonelle læringsfelleskapet, og gjort det vanskeligere for lærere å samarbeide med kollegaene sine. Betydningen av mestring er også en faktor som spiller inn på hvorfor lærere ønsker å bli i yrket. Informantene fikk mestringsfølelse da de opplevde at de var nyttig for skolen, kollegaer og elever. For at en nyutdannet lærer skal oppleve dette, er det viktig at den nyutdannede får utviklingsmuligheter. Kollegaene og skolen må derfor legge vekt på hva den nyutdannede kan og hva den kan tilføre til skolen (Ulvik, 2018). På temaet veiledning kom det frem at tre av fem hadde fått veiledning. Alle som hadde mottatt veiledning var klar på at veiledning gav dem mulighet til å reflektere over egen praksis, og tillegg gav dem en trygghet i at de alltid hadde noen å spørre. Veiledning korter ned forvirringstiden hos en nyutdannet lærer, og gir trygghet i videre arbeid (Grimsæth, 2008). De som ikke hadde fått veiledning uttrykte ønsket om mer tid til refleksjon og en spesifikk person som kunne hjelpe til med å svare på spørsmål. Det viser at informantene som ikke hadde fått veiledning kunne hatt nytte av å få det.