Hvordan formen på undervisning virker inn på elevenes oppdragelse

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ observasjon og intervjustudie som undersøker hvordan formen på undervisning virker inn på elevenes oppdragelse. Oppgavens empiri er samlet inn ved å observere og intervjue 4 samfunnsfaglærere på mellomtrinnet. Fenomenene undervisningsformer og oppdragelse og deres korrelasjon til hverandre er lite studert i pedagogisk forskning. Slik kan denne oppgaven bidra med ny kunnskap innen dette feltet som tar for seg sentrale verdier innen lærerens undervisningspraksis. Masteroppgavens problemstilling er: Hvordan virker formen på undervisning inn på elevenes oppdragelse? Studien bygger på Gert Biesta sin beskrivelse av de to pedagogiske paradigmene: kultiveringsparadigmet og eksistensparadigmet som utgjør kjernen i hans definisjon av pedagogisk oppdragelse. For å belyse forskningsspørsmålet ytterligere bygger det teoretiske rammeverket på to underspørsmål: hva menes med oppdragelse og hva menes med undervisningsformer? Oppgaven har tatt i bruk analysemodeller utarbeidet av Sæverot (2021). Studiens funn er drøftet i lys av disse analysemodellene, samt hvordan det samsvarer med tidligere forskning. Funnene i dette studiet viser at formen på undervisning virker inn på elevenes oppdragelse på ulike måter. De tre undervisningsformene åpner opp for ulike kvaliteter innenfor kultiverings- og eksistensparadigmet. Direkte instruksjon åpner opp for tilegning av faglige ferdigheter og kan gi elevene en klar mestringsfølelse i epistemologisk forstand. Indirekte undervisningsformer åpner opp for en undersøkende elev som evner å svare på subjektive spørsmål om egen eksistens. De ulike kvalitetene bidrar i den pedagogiske oppdragelsen på ulike måter. Men det er kun indirekte oppfordring som er uspesifisert som tillater eleven å svare helt selvstendig basert på subjektive meninger og behov. Dersom lærerens arbeid ved den pedagogiske oppdragelsen skal finne sted, og med dette menes det at lærerne engasjerer elevene i eksistensielle spørsmål om eget liv, stilles det krav til indirekte undervisning i skolen. Samtidig er det helt nødvendig å åpne opp for alle tre undervisningsformene ved variert undervisning. Det blir opp til læreren å vurdere når det er mest egnet å benytte seg av de ulike. Dette studiet ser på den direkte koblingen mellom undervisningsform og det pedagogiske arbeidet å engasjere elevene i sin egen danning. Slik har disse funnene stor relevans for dagens undervisningspraksis. Studien kan også si noe om hvordan vi som lærere kan utvikle og forbedre vårt pedagogiske arbeid i lys av hva som gagner eleven og det samfunnet vi alle er den del av.