Hvordan oppfattes den stille eleven i skolen? - En kvalitativ studie av to lærere og en forsker

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan de stille elevene blir oppfattet på skolen. Studiet består av intervjuer med et utvalg bestående av tre informanter, hvor to perspektiver er sentrale. På den ene siden finner man lærer-perspektivet, som omfatter to lærere sine innsikter i stille elever basert på egen erfaring som praktiserende lærere. På den andre siden finner man forskerperspektivet, som belyser aktuell forskning om temaet. Problemstillingen «Hvordan oppfattes de stille elevene av praksis- og forskerfeltet?» ivaretar begge perspektivene. Sentrale temaer i oppgaven er hvordan de stille elevene oppfattes faglig, sosialt og atferdsmessig, lærer-elev relasjonen og elev-elev relasjonen i møte med elevene, samt ulike tiltak lærere kan bruke for å skape trygghet og vise at man anerkjenner de stille elevene. Oppgavens datagrunnlag er samlet inn gjennom kvalitative forskningsintervjuer. Intervjuene var semistrukturerte, og hadde en tidsramme på 45-60 minutter. Tre informanter ble intervjuet, hvor to var lærere og en var forsker. I oppgaven presenteres lærerne som praktikerne, og forsker som forsker. Studiets vitenskapelige ståsted er fenomenologi, som er opptatt av å forstå hvordan enkeltindivider opplever et fenomen. Det er sentralt i denne oppgaven. Ett resultat fra studiet viser at de tre informanter oppfattet den stille eleven som usynlig ved første møte. Det var på bakgrunn av at elever med utagerende atferd tok informantenes oppmerksomhet i klasserommet. Videre viser resultatet at informantene er mer oppmerksom på de stille elevene nå. Praktikerne beskriver elevene ut fra det som kan tolkes som et faglig perspektiv. Dette fordi praktikerne i størst grad beskriver hvordan elevene oppfører seg i undervisning. Forsker vektlegger ikke elevenes oppførsel, men peker i større grad på ulike faktorer som kan ha en betydning for hvordan elevene fremstår. Dette i form av at de kan være utrygge eller ukomfortable i skolens setting. Ett annet resultat viste en forskjell mellom praksis- og forskerfeltet. Det var hvorvidt den stille atferden kan ses på som et atferdsproblem. Praktikerne fremsto som usikker, mens forsker oppfattet det i større grad som et atferdsproblem. Det siste resultatet viser at informantene var opptatt av at de stille elevene trenger trygghet i skolehverdagen. Det kunne blant annet skapes ved å etablere gode relasjoner i klasserommet, skape et godt læringsmiljø og ved å møte elevene ut fra deres behov og forutsetninger. Et viktig begrep i denne sammenhengen var anerkjennelse.