Dybdelæring – et Pedagogisk Begrep?

Abstract

Denne masteroppgaven er en dokumentanalyse av NOU 2014: 7 Elevens læring i fremtiden skole, et kunnskapsgrunnlag; NOU 2015: 8 Fremtidens skole, fornyelse av fag og kompetanser; Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet; og Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. I denne dokumentanalysen har jeg dykket ned i dokumentene med en hermeneutisk tilnærming for å analysere dybdelæringsbegrepet med teorier om oppdragelse som analyseverktøy. Hensikten med studien er å ta for meg et nytt begrep som er innført i skolen gjennom fagfornyelsen, nemlig dybdelæringsbegrepet, og undersøke hvordan det forholder seg til sentrale kategorier innenfor oppdragelsesperspektivet. Funnene fra analysen drøfter jeg opp mot hverandre for å kunne svare på min problemstilling: Er dybdelæring et pedagogisk begrep? Dette er en interessant problemstilling å undersøke fordi man kan få dypere forståelse for hvordan dybdelæring bør brukes i skolen. Enten som et pedagogisk begrep på lik linje med oppdragelse, læring og danning, eller om man heller skal forholde seg til dybdelæring på en annen måte. Masteroppgaven konkluderer med at dybdelæring, slik det kommer til uttrykk i dokumentene, ikke kan betegnes som et pedagogisk begrep. Begrepet ser ikke ut til å inneholde nok til å nå helt opp til alt oppdragelsen innebærer og forholder seg til. Samtidig er ikke dette nødvendigvis negativt. Dybdelæring innebærer utvikling av varig læring og helhetlig forståelse i og på tvers av fagområder som skal hjelpe elevene med å utvikle evner til problemløsning, analysering og refleksjon over egen læring. Dybdelæring skal også bidra til å gjøre mennesker i stand til å lære nytt gjennom hele livet, noe som blir enda viktigere i fremtiden. Som metode kan dybdelæring dermed brukes som en viktig del av prosessen mot å oppnå oppdragelsens mål om selvstendighet og myndighet.