Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring – Møtet mellom læreplan og skole

Abstract

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 formidler at skoler skal arbeide med tre tverrfaglige temaer: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12). Denne studien tematiserer det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring med det formål å få innsikt i møtet mellom læreplan og skole, sett fra et lærerperspektiv. Gjennom en kvalitativ studie undersøkes følgende problemstilling: Hvordan oppfatter og iverksetter lærere det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring? Problemstillingen belyses fra et konstruktivistisk ståsted, med vekt på at kunnskap genereres i interaksjonen mellom meg som forsker og mine fire informanter. Læreplanteori og teori om tverrfaglig arbeid danner grunnlaget for de teoretiske perspektivene studiens empiri blir sett i lys av. Oppgaven baserer seg på fire semistrukturerte forskningsintervju av lærere ansatt på barnetrinnet. For å finne frem til det sentrale innholdet i datamaterialet ble det utført en tematisk analyse, i henhold til Braun og Clarke (2006). Resultatene viser at lærerne oppfatter det tverrfaglige temaet på ulike måter, men at de har en relativt lik forståelse av hva temaet skal inneholde. De peker på en læreplantekst som er uklar og lite konkret, og mener det gir utfordringer i implementeringen av emnet. Lærerne uttrykker at de arbeider mye likt som før fagfornyelsen, og opplever at de fortsatt er i «startfasen». I lærernes undervisningspraksis identifiseres det fire ulike måter det tverrfaglige temaet blir iverksatt på: i fag, på tvers av fag, i en avsatt time og gjennom et daglig arbeid. De vanligste tilnærmingene er å arbeide med folkehelse og livsmestring i en avsatt time eller gjennom et daglig arbeid. I lys av teoretiske perspektiver på tverrfaglig arbeid kan det imidlertid argumenteres for at disse måtene ikke vil svare på den tverrfaglige bestillingen som ligger i arbeidet med folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema. Et funn er derfor at samsvaret mellom læreplanens intensjoner og lærernes iverksettelse fremstår som delvis. Hovedkonklusjonen fra mitt arbeid er at det tverrfaglige aspektet ved emnet er for lite vektet i skolen, og at det kan betraktes som hovedårsaken til at deler av lærernes iverksettelse ikke er i tråd med læreplanens retningslinjer. Alt ansvaret må imidlertid ikke plasseres på lærerne, og studien viser et behov for bedre tilrettelegging lokalt og sentralt ved den enkelte skole og fra utdanningspolitiske myndigheter.