«Jeg er nødt til å være psykolog. Jeg må være læreren. Og jeg må kanskje være en venn» Fem læreres opplevelse av egen kompetanse i møte med traumatiserte elever i skolen

Abstract

Tema for oppgaven er møter mellom traumatiserte elever og lærere. Hensikten har vært å belyse og undersøke læreres erfaringer og tanker rundt tema. Problemstillingen har vært todelt. Den er som følger «Hvordan erfarer lærere egen kompetanse i møte med traumatiserte elever i skolen, og hvordan opplever de toleransevindumodellen som støtte i møte med disse elevene?». Teorien som legges til grunn favner om flere fagområder. For å gi relevant bakgrunn for leseren, har det vært nødvendig å belyse teori om hjernens oppbygging og utvikling, traumer og traumeutsatte barn, og begrepet traumebevisst omsorg. Forventningene til lærerrollen og lærerens arbeid beskrives ut fra ulike perspektiver, og tar utgangspunkt i blant annet ulike styringsdokumenter. For å undersøke læreres erfaring av egen kompetanse og vurdering av toleransevinduets nytteverdi, har det blitt gjennomført to intervjurunder med fem lærere. Intervjuene har vært kvalitative og semi-strukturerte. Det har også blitt gjennomført en kort opplæring. Prosjektet har tre hovedfunn. Det første er at lærerne opplevde å mangle kunnskap innen traumefeltet. Det andre hovedfunnet er at lærerne var delt i synet på lærerrollens ansvarsområde i møte med de traumatiserte elevene. Prosjektets tredje hovedfunn er opplevde toleransevindumodellen opplevdes som nyttig i deres arbeid.