«Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka» En analyse av stedets betydning for litterære kulturmøter

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilken betydning stedet har for litterære kulturmøter i utvalgte migrasjonslitterære romaner. Prosjektet tar utgangspunkt i to bøker som tematiserer kulturmøter: Tante Ulrikkes vei (2017) og Gul bok (2020), begge skrevet av Zeshan Shakar. I disse bøkene finner vi ulike litterære kulturmøter, her forstått som møter som oppstår når litterære karakterer med ulik kulturell bakgrunn og tilhørighet kommer i kontakt med hverandre på grunn av forflytninger fra et sted til et annet. Min bruk av begrepet kulturmøter inkluderer hovedkarakterenes møter med en for dem fremmed kultur, kulturmøter mellom ulike litterære karakterer, samt møtet mellom ulike kulturers holdninger og verdier. Skjønnlitteratur vil alltid ha en stedlig dimensjon, og det er derfor fruktbart å studere hvilken betydning sted har for kulturmøtene som finner sted i skjønnlitteraturen. Det finnes ulike tilnærminger til stedsbegrepet, men det synes å være en tverrfaglig enighet om at steder har betydning for mennesker, og at sted og stedstilhørighet er knyttet tett opp mot kulturell og personlig identitet. Analysene bygger på Homi. K. Bhabhas begreper innen postkolonial teori, supplert med andre teoretiske perspektiver på kulturmøter, topologi og forholdet mellom sted og identitet. Funn i analysen viser at sted har omfattende betydning for karakterene i Tante Ulrikkes vei og Gul bok, både hva gjelder identitetskonstruksjon og i møte med andre. Romanene viser at både stedet i seg selv, og relasjonen mellom mennesker og steder har betydning for mennesker og dermed også for kulturmøtene som oppstår. Videre er det tydelig hvordan ulike steder er med på å utgjøre konteksten for karakterens hverdag. Fremstillingen av de litterære kulturmøtene tydeliggjør denne betydningen. De fysiske stedene i romanuniverset representerer både hybriditet, liminalitet og mimicry, men viser ikke en idealverden. Det hybride i romanene antyder radikalisering og en mislykket klassereise, og forteller slik sett ikke om den multikulturelle utopien