Uttrykt gjennom tegning: Utprøvelse av tegnemetodikk på ungdomstrinnet

Abstract

Denne kvalitative studien har tatt utgangspunkt i en tegneworkshop der målet har vært å finne svar på hvilke refleksjoner 15-16 åringer gjør seg i møte med ulike tegneøvelser, og hvilke tanker de har om egen tegneatferd og tegning generelt. Studien søker også finne noen svar på hvilke dilemmaer dette kan føre til i møte med tegneundervisning i ungdomsskolen. Tegneworkshop har blitt gjennomført med hele skoleklasser på 10.trinn og brukt som utgangspunkt for videre arbeid med fokusgruppe der noen tegneøvelser fra workshop ble gjentatt. Hensikten med workshop var å gi elevene erfaring med flere ulike måter å tegne på. Deltakerne ble utfordret til å ta utgangspunkt i og hente inspirasjon i seg selv, men også som deltaker i et sosiale fellesskap. I samtaler har fokusgruppen formidlet tanker, oppfatninger og erfaringer knyttet til tegning generelt, men først og fremst knyttet til tegneøvelsene i workshop og i fokusgruppen. Det er hovedsakelig stemmene til deltakerne i fokusgruppen som er fremtredende i analyse og tolkning av empiri. Den kvalitative forskningsmetoden i studien innebærer innsamling av empirisk materiale i form av semistrukturerte dybdeintervju gjennomført som samtaler med fokusgruppe. Observasjonslogg og bilder fra gjennomføringen er også en del av empirien. Samtalene baserer seg på en kort kartleggende spørreundersøkelse, deltakerne sin tegneproduksjon og deres refleksjoner gjort i forbindelse med tegneøvelser i workshop og med fokusgruppen. Studien er knyttet opp til teori på fagfeltet tegneutvikling blant barn og unge og tegning i et sosiokulturelt perspektiv. Nina Scott Frisch (1016, 2008), Wilson og Wilson (1977) og Bente Fønnebø (2019) er kilder som hovedsakelig har blitt benyttet med tanke på nyere studier av barns tegneutvikling. Disse vektlegger synet på det sosiokulturelle perspektivet og tegneutviklingens betydning for kognitiv og språklig utvikling. Annette Højlund (2011) sin doktoravhandling Mind The Gap og Bente Fønnebø (2019) sin bok Å tegne sammen har vært inspirasjonskilde til utarbeidelsen av workshop. I tillegg har Kimon Nikolaïdes (1941) sin tegnepedagogikk vært nyttig å se til i sammenheng med ulike pedagogiske tilnærminger som Brænne og Heggvoll (2018) diskuterer i artikkelen Begynneropplæring i tegning. Højlund (2011) har også vært inspirerende å se til for å knytte tegning til kreativitet. Hun trekker frem tegneaktivitet som nødvendig for utvikling av kreativitet og argumenterer for å tegne på måter som resulterer i at noe nytt og uforutsett kan synliggjøre seg på tegneflaten. Et kort historisk-teoretiske grunnlag innen tegneutvikling er tatt med som et bakteppe og strekker seg fra tidlig på 1900-tallet og frem til i dag. Helga Eng (1918,1944) og Rolf Bull Hansen (1953) var her fremtredende og aktive profiler i diskusjonen om hvordan tegneopplæringen i skolen burde foregå. Viktor Lowenfeld (1975) sin stadieteori omhandler tegneutvikling hos barn og unge. Denne legger mindre vekt på de sosiale faktorene i forhold til tegneutvikling hos yngre barn, men har i denne studien blitt sett til for å vise bredde i syn på tegneutvikling over tid. Studien ser også til den aktuelle læreplanen i faget kunst og håndverk og hvordan tegning blir fremstilt der. Resultat aktualiserer flere dilemmaer som tegneundervisningen på ungdomstrinnet kan stå overfor. Hvilke kriterier og tegneideal kan ligge til grunn for å vurdere om en tegning er god eller dårlig? Hvilken metodikk er hensiktsmessig å vektlegge i undervisningen? Hva tenker elevene selv om å bli eksponert og vurdert i arbeid med tegning der de kjenner på at de utleverer noe personlig og sårbart? Innsamlet materiale viser at ungdommene som individuelle tegnere etterstrebet å tegne noe man kan se hva er, som er realistisk og figurativt. Da de visste at arbeidet deres skulle vurderes ble dette ekstra tydelig. Funn viser også at når deltakerne tegnet samme i et sosialt fellesskap og når aktiviteten gjorde at det de tegnet var mindre synlig og eksponert, turte de å slippe seg mer løs. Studien bekrefter blant annet at å tegne sammen i sosialt fellesskap kan virke forløsende på tegneatferd og dermed også bidra til kreativitet som The future of education and skills Education 2030 (OECD, 2018) fremhever som en av de viktigste ferdighetene for fremtiden.