Utdanning til nytte? Om innsattes tilbakeføring fra fengsel til frihet i et systemperspektiv
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2766883Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Innsatte i fengsel har samme rettigheter når det gjelder utdanning som den øvrige befolkningen. At innsatte skal ta utdanning i fengsel er et politisk mål, og et viktig tiltak i norsk straffegjennomføring. Tall viser at innsatte som er motivert til å ta utdanning i fengsel ofte mister denne motivasjonen etter løslatelse. På bakgrunn av denne informasjonen fattet jeg interesse for å undersøke hvorfor innsatte som var motivert for utdanning, ikke fullfører utdannelsen etter løslatelse. Det har de siste tiårene vært et økt fokus i straffegjennomføringen på tilbakeføringsfasen, og det er sider ved denne tilbakeføringen som er tema for denne masteroppgaven.
Hvordan tilbakeføringen er organisert, fremmes som viktig for at innsatte skal mestre tiden etter soning, også når det gjelder videre utdanning og arbeid. Jeg har derfor i denne masteroppgaven hatt søkelys på hvordan systemet rundt innsatte i tilbakeføringsfasen fungerer ideelt sett, og hvordan innsatte og samarbeidende aktører erfarer samarbeidet. Datamaterialet til masteroppgaven er samlet inn gjennom seks semi-strukturerte intervju med innsatte eller tidligere innsatte, samt intervju med seks sentrale nøkkelaktører som er aktiv i tilbakeføringsarbeidet. Intervjuene er datamaterialet som har gitt meg innsikt og informasjon til å svare på problemstillingen: Hvordan fungerer tilbakeføringen for innsatte med tanke på å få innsatte til å fullføre utdanning eller komme inn i arbeidslivet etter soning?
Mine funn viser at innsatte er fornøyd med utdanningen de får, og utdanningen gir gode relasjoner, mestringsfølelse og sosial trening. Funnene viser derimot at kvalifikasjon og motivasjon ikke alltid er nok for at innsatte klarer å gå videre med utdannelsen, da de har sammensatte utfordringer som ofte gjør at utdanningen kommer i andre rekke. I intervjuene kommer det fram at innsatte har utfordringer knyttet til rus, svak økonomi, gjeld, mangel på egnet bolig, lavt selvbilde og frykt for fordommer. Funn fra datamaterialet er analysert og drøftet i lys av organisasjonsteori, som diskuterer hva som åpner fengslet og hva som lukker fengslet. Bakgrunnen for denne diskusjonen handler om at det er enighet på forskningsfeltet om at innsatte ikke kan rehabiliteres i et lukket miljø. Grunnet mangel på ressurser i kriminalomsorgen, viser funnene likevel at fengslet går i en mer lukket retning. System og individperspektiv knyttes dermed sammen. Hvordan systemet fungerer, i tillegg til individuelle utfordringer, har påvirkning på innsattes tilbakeføring og på hvordan innsatte mestrer tiden etter soning
Beskrivelse
Master i samfunnsfagsdidaktikk
Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, Bergen