dc.contributor.author | Opedal, Håkon Nakkerud | |
dc.date.accessioned | 2021-08-09T08:07:25Z | |
dc.date.available | 2021-08-09T08:07:25Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2766879 | |
dc.description | Master i samfunnsfagdidaktikk - MSAM613
Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag. | en_US |
dc.description.abstract | Jeg har i denne mastergradsoppgaven tatt for meg hvordan tysk mellomkrigstid er formidlet i et utvalg norske lærebøker i historie for ungdomsskolen. Lærebøkene er publisert mellom 1976 og 2015. Jeg drøfter hvordan lærebøkenes historiefortelling samsvarer med prioriteringene som kommer frem i utvalgt forskningslitteratur, samtidig ser jeg etter hvilke prioriteringer som lærebøkene har gjort. Til slutt i oppgaven diskuterer jeg om det finnes en plass for tysk mellomkrigstid i fremtidens lærebøker.
Analysen gjennomføres som en kvalitativ innholdsanalyse med hjelp fra andre metodiske innfallsvinkler. Analysen tar for seg 14 utvalgte lærebøker for ungdomsskolen.
Hovedfunnene mine viser at det er etablert en grunnfortelling om tysk mellomkrigstid i lærebøkene. Denne historiefortellingen har tendenser til å være teleologisk og deterministisk, noe som gjør historiefortellingen målstyrt og årsaksbestemt. I lærebøkene blir det presentert få årsaker til demokratiets fall. Samtidig fokuserer de fleste lærebøkene i stor grad på Hitler og nazismens vekst i Tyskland, som blir en rød tråd gjennom historiefortellingen. Det store fokuset på en enkeltperson og noen få enkelthendelser gjør at historiefortellingen i lærebøkene får et mer eller mindre deterministisk og teleologisk preg. Utfordringen med dette er at den komplekse historiske konteksten forsvinner. I tillegg risikerer man at andre aktører som var like medvirkende i de historiske hendelsene forsvinner. I analysen viser jeg hvilke konsekvenser fokuset på Hitler og nazismen får for historiefortellingen som lærebøkene presenterer.
Gjennom å undersøke de ulike læreplanenes prioriteringer og lærebøkenes samsvar med dette, drøfter jeg muligheten for om det finnes en tilnærming til den tyske mellomkrigstiden som kan favne bredere og fokusere mindre på Hitler og nazismen. Dette vil kreve at lærebokforfattere legger vekt på andre elementer fra læreplanene, når prioriteringene for tysk mellomkrigstid skal gjøres. Jeg argumentere for at en demokrati-sentrert historiefortelling, som trekker frem tysk mellomkrigstid som eksempel, kan være en løsning på utfordringene jeg trekker frem i denne oppgaven. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | en_US |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Demokrati og diktatur i tysk mellomkrigstid: En kvalitativ studie av hvordan tysk mellomkrigstid er presentert i norske lærebøker for ungdomsskolen | en_US |
dc.title.alternative | Democracy and Dictatorship in the German interwar period: A qualitative study of how the German interwar period is presented in norwegian textbooks for middle school | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.description.localcode | MSAM613 | en_US |