«Rasisme – urettferdig behandling av andre mennesker, men jeg vet ikke, for det er vanskelig å si» En studie av hvordan rasisme forstås, uttrykkes, håndteres og sanksjoneres blant elever og lærere i et utvalg av norske ungdomsskoler

Abstract

Denne studien tar hovedsakelig for seg begreper som rasisme, rase og etnisitet. Undersøkelsene jeg har foretatt meg har som formål å undersøke dominerende forståelser av rasisme blant et utvalg av lærere og elever i norske ungdomskoler. Det empiriske grunnlaget er opparbeidet gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data, og gjennom analysen, finner vi svar på hvordan rasismens ulike former oppfattes og beskrives blant utvalget. Funnene i sin helhet kan ses som et bidrag for nytenkning i jobben med å håndtere rasisme blant annet i skolen. Gjennom å studere den dominerende forståelsen av rasisme blant utvalget, ser en også svar på hva som oppfattes som greit og hva som ikke er greit, og om det er samsvar i lærerne og elevenes oppfatning av fenomenet. Begrepene rase og etnisitet tas opp til diskusjon gjennom å se til informantenes beskrivelser av begrepene, sammen med en rekke definisjoner, en begrepsuklarhet, det usynlige hvithetsperspektivet, undersøkelser som omhandler majoritetsbefolkningens diskurs, samt tidligere forskning som tar for seg rasebegrepets relevans og potensial i skolen dag. Rasebegrepet har gjennom analysen vist seg å bli meget relevant da et klart flertall av elevene bruker det hyppig i sine forklaringer på hva rasisme er, gjennomgående i intervjuene. Lærerne på sin side, tar avstand fra begrepet. Funnene i studien viser at forståelsen av rasisme blant elever og lærere på ungdomstrinnet er ulik. Elevenes forestillinger om rase viser at innholdet begrepet får, er aktuelt fordi det blant annet forklares som «ulike grupper av mennesker» og brukes som en «selvfølgelighet» i deres beskrivelser av mennesker. Elevene forteller også om egne erfaringer der stereotypiske forventinger til hvem vedkommende er, kommer til uttrykk som små hverdagslige kommentarer som; «du oppfører deg hvit», «whitewashed», «n-ordet» og gjennom spørsmål som «hvor er du egentlig fra?». Funnene viser at elever i stor grad ønsker å lære mer om rasisme for å selv kunne kjenne igjen fenomenet, samt håndtere slike situasjoner i hverdagen. Gjennom å studere funnene i sammenheng med de teoretiske perspektivene, viser det seg å være et behov for å studere rasismens ulike former i større grad, og med det, vende blikket «andre vei» for å avdekke hvordan en hvit overlegenhets-ideologisk form for rasisme utspiller seg i det små og det skjulte.