Haydom Lutheran Hospital: En Anakronisme? En undersøkelse av Haydom Lutheran Hospital sitt arbeid for å bli en bærekraftig helseorganisasjon og sykehusets rolle som utviklingsagent.

Abstract

Haydom Lutheran Hospital har levert helsetjenester i et ruralt område i Tanzania siden dets offisielle åpning i 1955. Det ble startet av norske misjonærer og har hele tiden mottatt støtte fra norske myndigheter og andre eksterne donorer. I starten stod misjonen for støtten, men siden 1985 har direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) bidratt med nærmere 300 millioner kr. Nå er målet at sykehuset skal kutte avhengigheten av norsk bistand og med tiden bli en bærekraftig helseorganisasjon i det tanzanianske helsesystemet. Etter mange år med bistand tyder tidligere forskning på at en slik endring er vanskelig. Haydom Lutheran Hospital har ikke bare levert helsetjenester, men har også virket som en utviklingsagent for området rundt sykehuset. En rolle som har vært viktig for dem ettersom sykehusets visjon er «to cater for the whole human being, spiritualy, mentaly, and socialy». Sykehuset har dermed stått i en posisjon hvor de er både mottakere og forvaltere av bistand. Dette masterprosjektet undersøker arbeidet som gjøres for at sykehuset skal en bærekraftig helseorganisasjon og hvilke barrierer som står i veien for at de skal bli det. Det blir gjort ved å analysere utsagnene til relevante informanter, og informasjon fra dokumenter med hjelp av et tidligere utviklet analyseverktøy. Prosjektet undersøker også på hvilken måte Haydom Lutheran Hospital har vært en utviklingsagent ved å se på både historiske og aktuelle hendelser med perspektiver fra bistands- og utviklingsteori. Dermed presenterer oppgaven en todelt analyse. Funnene peker på flere måter sykehuset har vært en utviklingsagent for nærområdet, disse innebærer blant annet tilgang til helsetjenester, utdanning, mat og vann. Funnene tyder også på at sykehuset fremdeles er avhengig av norsk bistand. Men sykehuset har tatt store steg mot bærekraftig drift på andre områder. Sykehuset baserer ledelse og stab på nasjonale og lokale menneskelige ressurser i større grad enn før. Til slutt viser jeg at funnene mine peker på at å beholde kvalifisert helsepersonell er en av barrierene de står overfor sammen med at sykehuset stadig utvider tilbudet uten forutsigbar finansiering.