«Med rom for ulike tegnemåter» - et aksjonsforskningsopplegg som undersøker hvordan samtegning kan brukes for å tilrettelegge for at elevene utvikler -og blir trygge på sin egen strek.

Abstract

Forskning viser at stadig yngre elever mister troen og trygghet i det å tegne. Jeg ønsker derfor å finne ut hvilke valg jeg som lærer i kunst og håndverk må ta for å bidra til å snu denne utviklingen . Med dette som bakteppe har jeg gjennomført et aksjonsforskningsopplegg på 6. trinn, bestående av seks ulike workshops. Oppgaven undersøker hvordan vi bevisst kan bruke samtegning i undervisning. Problemstillingen som er styrende for arbeidet er: «Hvordan kan samtegning brukes til å tilrettelegge for at elevene skal utvikle og bli trygge på sin egen strek?» med de tilhørende forskningsspørsmålene: Hvordan samhandler elevene i samtegning? Og hvordan kommer elevenes opplevelser tilsyne gjennom samtaler og observasjon? Målet med aksjonsforskningsopplegget er å få innsikt som kan føre til økt bevissthet rundt det å gi god og hensiktsmessig tegneundervisning. Jeg ønsker også å kunne bidra til den gjeldende tegnepraksisen, og til å utvikle tegnedidaktikken for barnetrinnet. Oppgaven bygger på Bente Fønnebø sin bok «Tegne sammen» (2019), som med sin forskning fra barnehagefeltet er til inspirasjon og hjelp i arbeidet. Min metode er kvalitativ, og jeg benytter et hermeneutisk perspektiv for å komme fram til svar på problemstillingen. Empirien ble hentet fra et bredt forskningsmateriale, der feltnotat, forskningslogg, deltagende observasjon, fokusgruppeintervju, foto og elevarbeid ble brukt i analysearbeidet. Resultatene kan peke i retning av at samtegning har et stort potensiale gjennom det å legge opp til en variert og progresjonsrettet tegnedidaktikk. Dette ivaretar både et rikt elevmangfold og ulike gruppesammensetninger. Ved å planlegge undervisning som også verdsetter den viktige prosessen, fremfor tegneresultatet, blir flere elever inkludert og får hjelp til å bryte med det vante i tegneuttrykket sitt. Gjennom å arbeide med performative læringsprosesser vil elevene opparbeide kroppslig og kognitiv erfaring, som kan føre tegneuttrykket inn i en rikere retning. Det å tegne sammen gir trygghet og fungerer som et støttende stillas. Elevene finner både glede og trygghet i hverandre mens de utforsker sammen i møtet med nye tegneverktøy. I en tegnediskurs samhandler de om mening, deler kunnskap, erfaring og finner sammen i tegneopplevelsen. Ved å snakke høyt om den individuelle streken og ulikhet i tegneuttrykk, skapes et inkluderende tegneklima.