«Båten er en sjokolade!»: Tilrettelegging for barns lek i et opplevelsesrom med en dynamisk digital scenografi

Abstract

Barnehagens digitale praksis er et pålagt arbeidsområde. Personalet i barnehagen utfordres til å ta i bruk digitale verktøy på skapende og kreative måter for å støtte opp om barns læreprosesser og å bidra til et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Men mange barnehageansatte mener at arbeid med digital teknologi står i motsetning til barnehagens fokus på lek og sosial kompetanse fordi forskning ofte viser at høy skjermbruk hos barn har negative og ukjente konsekvenser på barns utvikling. Digital teknologi forbindes ofte med skjermbaserte verktøy. I dette masterprosjektet undersøker jeg hvordan man kan bruke digitale verktøy på en kreativ og skapende måte som ivaretar barns naturlige, lekende og kroppslige væremåte, og som fremmer samhandling og inkludering. De digitale verktøyene benyttes i kombinasjon med fysiske materialer for å skape transmaterielle opplevelsesrom som innramming for barns lek. Fokuset for oppgaven er på leken som oppstår i opplevelsesrommet og ikke på de digitale verktøyene i seg selv, og bygger på en materialpedagogisk innfallsvinkel og forståelse for tilrettelegging av barns lek. Oppgaven er knyttet til et større forskningsprosjekt ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) kalt DigiSus, som har som målsetting å utvikle og etablere et kompetanserammeverk for bærekraftige digitale praksiser (BDP) for barnehagelærere og for ansatte i barnehagelærerutdanningen ved HVL. Masterarbeidet mitt er forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsforståelse der jeg støtter meg til teori og forskningslitteratur fra blant andre Latour, Merleau-Ponty, Gadamer, Taguchi, Wolf, Waterhouse, Nordtømme og Greve & Kristensen for å belyse hvordan barns møter med rom og materiale påvirker leken. Til grunn for studien ligger et anerkjennende syn på barn som selvstendige, kompetente individer som skaper mening i samspill med sine fysiske og sosiale omgivelser. Barns medvirkning i utvikling av opplevelsesrommet er også vektlagt. Prosjektets design er formet etter prinsipper inspirert av Educational Design Research, og jeg forsker på egen praksis som en intervensjonsstudie. De empiriske data er basert på observasjon (inklusive video-observasjon og lydopptak) og intervju med barn og pedagogisk leder i en barnegruppe med barn i alderen 3,6-4,4 år i en periode på 3 uker. Studiens viktigste empiriske funn er at det den dynamiske digitale scenografien legger til rette for og åpner for inkludering gjennom at den styrker innramming av barns lek. Et annet sentralt funn er at den voksnes rolle som produsent av, aktør i og tilskuer til lek i dynamiske digitale scenografier kan bidra til å forsterke rommets sosiale egenskaper. Sentrale begrep: samspill og lek – digitale og fysiske materialer i lek – transmaterialitet – tilrettelegging for lek – barnehagens digitale praksis