Bidrar programmering i undervisningen til kompetanse?

Abstract

Høsten 2020 ble de nye læreplanene i fagfornyelsen introdusert i skolen. I ny læreplan har programmering og algoritmisk tenking blitt tildelt større plass og fått sitt utsprang fra matematikkfaget. Kompetansene programmering og algoritmisk tenking knyttes opp mot begrepet «fremtidens kompetanser» og skal sikre elevene nødvendige kompetanse for et fremtidig samfunn og yrkesliv. Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan opplever lærere at programmering bidrar til elevers kompetanse i matematikk». Videre ser oppgaven på hva som karakteriserer fremtidens kompetanser og hvordan en identifiserer algoritmisk tenking som en kompetanse hos elevene. For å svare på problemstillingen er det brukt kvalitative forskningsintervju med fem informanter. Informantene underviser alle i matematikkfaget i grunnskolen, er kjent med ny læreplan og bruker programmering i undervisningen. I litteraturoversikten er det gjort rede for tidligere forskning som er gjort på programmering i undervisningen og algoritmisk tenking som kompetanse. Det er også gjort rede for ideen om å knytte sammen kunnskap og læring i læreplanen i lys av Klafkis didaktiske teori. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er en kombinasjon av det sosiokulturelle læringsperspektivet, Lev Vygotskij og Wolfgang Klafkis danningsteori. Det er også brukt litteratur som omhandler programmering og algoritmisk tenking i undervisning. Analysen av datamaterialet viser at informantene opplever ulik grad av kompetanse i matematikkfaget ved bruk av programmering i undervisningen. Flere informanter opplever at elevene viser kompetanse i algoritmisk tenking og kan overføre strategier for problemløsning til andre fag. Andre opplever at elevene ikke umiddelbart ser en overføringsverdi, men legger dette ansvaret på pedagogen og hvilket fokus som tillegges overføring av strategi og kunnskap. Resultatene viser at lærere opplever økt motivasjon og mestring hos elevene ved bruk av programmering i undervisningen. Dette begrunnes med variasjonen programmering kan gi undervisningen og hvordan programmering «ufarliggjør» prøving og feiling hos elevene.