Elevaktiv læring med mikrokontroller i elektrofag i videregående skole

Abstract

Hensikt: Denne masteroppgaven omhandler i hovedsak temaene trivsel, tilrettelegging og faglig utbytte. Oppgaven har tatt utgangspunkt i elevaktivt arbeid i elektrofagene i videregående skole. Problemstillingen for oppgaven har vært: "Hvordan kan elevaktiv læring med mikrokontroller skape trivsel og faglig utbytte i elektrofag i videregående skole? " Hensikten med oppgaven har derfor vært å belyse hva elevene tenker om trivsel og sitt faglige utbytte i forhold til arbeidet med mikrokontrollere. Videre har jeg sett nærmere på hvilke tanker elevene har om hva som må ligge til rette for at denne undervisningspraksisen skal fungere. Kvalitativ, fenomenologisk forskningsmetode har gitt meg mye dypere evaluering og analyse av tematikken enn jeg ellers kunne fått gjennom skolens kvalitetssikringsarbeid. Metode: For å best mulig kunne gi et svar på denne problemstillingen har jeg arbeidet med den teorien som finnes på fagfeltet og gjennomført seks kvalitative forskningsintervjuer med elever som har deltatt i dette arbeidet. Videre har jeg analysert og presentert funn fra disse intervjuene for avslutningsvis å drøfte funn opp mot valgt teori og metode. Resultat og konklusjon: Funn i denne undersøkelsen viser på at det er stor enighet blant informantene på de ulike temaene. Analysen av datamaterialet tyder på at det er flere faktorer som kan bidra til at mikrokontrolleren Arduino kan være med på å øke trivsel og faglig utbytte på elektrofag i videregående skole. Faktorer som samarbeid og fellesskapslæring er trukket frem som viktig i dette arbeidet. Dette er godt begrunnet i presentasjon av informantenes utsagn og analysen av disse. Funn viser likevel at det er utfordringer knyttet til å tilrettelegge for god undervisningspraksis. Dette har både med lærerens undertallighet i forhold til elever, men også manglende kvalitetssikring av at alle får den tilretteleggingen som de har krav på.