En kvalitativ studie om hvordan lærere erfarer metoden STL+ som et digitalt hjelpemiddel i elevers første lese- og skriveopplæring

Abstract

Hensikten med denne forskningsstudien er å videreføre hvilke erfaringer lærere har med metoden “skrive seg til lesing med lydstøtte” (STL+) som et digitalt hjelpemiddel i elevers første lese- og skriveopplæring. Studien undersøker læreres erfaringer ved bruk av STL+ med utgangspunkt i en kvalitativ forskningsmetode, forankret i hermeneutisk fenomenologi. Datainnsamlingen ble gjort ved tre semistrukturerte intervju med fire lærere som arbeider med metoden i den første lese- og skriveopplæringen. Oppgavens teoretiske tilnærminger for å belyse og analysere problemstillingen er læringsteoretiske forutsetninger for bruk av STL+, elevers muligheter med metoden og læreres rolle i denne undervisningen. Videre beskrives bruk av IKT i en helhetlig pedagogisk kontekst, og hvorfor STL+ kan benyttes i opplæringen. Resultatene viser at informantenes erfaringer med STL+ som et digitalt hjelpemiddel i elevers første lese- og skriveopplæring er positive, men påpeker også uforutsette utfordringer. Alle informantene forteller at det utenomliggende, som dataproblemer og oppdateringer, kan løftes frem som utfordrende. Funnene viser også at lærerne som tar i bruk STL+ kombinert med tradisjonelle metoder, er de som opplever metoden som krevende å gjennomføre. Dette på grunn av for dårlig datautstyr, og at de ikke har én-til-én-dekning av maskiner til elevene. Samtlige av informantene har positive erfaringer med STL+. De forteller at det er når elevene skriver på maskin at de til slutt lærer seg å koble fonem og grafem. Videre understreker de at det er lydstøtten, som gir elevene en umiddelbar tilbakemelding, som er den viktigste faktoren. Felles for informantene er at de erfarer at elevene knekker lesekoden tidligere enn ved tradisjonelle metoder. Alle forteller at elevene lærte seg håndskriften lettere med STL+. Tre av fire informanter sier skriving for hånd går raskere, og at elevene skriver lengre tekster enn tidligere. Studiens funn kan tyde på at dette er fordi elevene har lært seg koblingen mellom fonem og grafem, og hvordan bokstavene ser ut