Utvikling av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse – en kvantitativ analyse

Abstract

En av skolens hovedoppgaver er å ruste elever for morgendagens samfunn. Dette slås fast av opplæringslovens formålsparagraf, som sier at elevene skal utvikle kunnskap og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i felleskap i samfunnet (Udir, 2020a) . I tillegg kommer dette tydelig fram gjennom St mld nr 28 som fremhever at; «Et samfunn i endring krever også en skole som fornyer seg [...]» (Kommunal -og moderniseringsdepartementet, 2015-2016, p. 1) For å ruste elevene for morgendagens samfunn, starter arbeidet hos lærerne. Det er de som er tettest på elevene, gjennomfører undervisning og i stor grad opptrer som rollemodeller. Allerede nå krever dagens samfunn teknologisk kompetanse, og det er ingen tvil om dette blir enda viktigere i framtiden. Å sikre at elever sitter igjen med tilstrekkelig digital kompetanse, er derfor en av skolens viktigste områder i dag. Flere studier viser at de fleste skoler i Norge har tilstrekkelig tilgang på digitale verktøy, som datamaskin, iPad og digitale tavler (Fjørtoft, Thun, & Buvik, 2019). Det er likevel ikke her hovedutfordringen ligger. Blant annet konkluderer Spurkeland og Blikstad-Balas med at det ikke er tilgangen på teknologi som er hovedutfordringen, men hva lærere kan gjøre for å implementere teknologi som en læringsfremmende ressurs (Spurkeland & Blikstad-Balas, 2016). Denne oppgaven har som formål å belyse hvordan lærere utvikler sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Gjennom en kvantitativ undersøkelse med lærere på 5.-7. trinn som utvalg, har jeg belyst tema ved hjelp av en spørreundersøkelse. Som et resultat av undersøkelsen kommer det fram at lærerne mener uformelle tiltak som egeninteresse og hjelp fra lærerkollegier er de faktorene som påvirker egen utvikling mest. Selv om lærere ikke oppfatter støtte fra ledelsen som avgjørende for deres utvikling, viser resultatene at skoleledelsen gjør tiltak. Blant annet er flesteparten av lærerne enige i at ledelsen sørger for at de har kjennskap til tilgjengelige digitale verktøy. Ved å se nærmere på de åpne spørsmålene, viser det seg derimot at det er størst fokus på det teknologiske sammenlignet med den pedagogiske og didaktiske bruken. Når det gjelder grunnskolelærerutdanningen, viser både mine resultater og tidligere forskning at det er her det er minst fokus på IKT, samtidig som lærerutdannerne er i en posisjon hvor de har stor påvirkningskraft på morgendagens lærere. Norske lærere mener de uformelle tiltakene er det som har størst påvirkning, og det er i arbeidslivet og ved skolen de arbeider ved de har utviklet sin profesjonsfaglige digitale kompetanse mest.