Innsatsmetodikk for brannvesen vedrørende solcelleinstallasjoner

Abstract

De senere årene har fokuset på miljøet stadig blitt større. Dette har ført til at miljøvennlighet og bærekraft er et aktuelt tema. En strategi for å oppnå miljøvennlighet er å benytte fornybar energi, som innebærer å hente energi fra blant annet solenergi. En av måtene solenergi blir benyttet i dag, er ved bruk av solceller. Solceller omdanner energi fra solstråling og omdanner disse til elektrisk energi. Solcelleinstallasjoner øker i omfang hvert år på verdensbasis. Dette gjelder også i Norge. Problematikken rundt solcelleinstallasjoner dreier seg om at de ikke kan gjøres spenningsløse av en bryter dersom de får tilført lys. Selv om solceller leverer den høyeste effekten når solen er på sitt sterkeste, kan de også generere farlig berøringsspenning dersom de blir utsatt for andre lyskilder som lyskastere eller lys fra flammer. Berøringsfaren ved elektriske anlegg som ikke er frakoblet er et kjent fenomen, og fører til utfordringer for brannvesenet når de skal gjøre sin innsats ved en bygningsbrann. Det finnes per i dag ingen anbefalt arbeidsmetode for brannvesenet når det gjelder solcelleinstallasjoner. Det er gjort noe forskning på området, men det å holde avstand er informasjonen som er videreformidlet til brannvesenet. Å holde avstand til panelene ved en bygningsbrann kan føre til en kraftig deeffektivisering av brannvesenets innsats. Formålet med denne studien er å tilføre ny og oppdatert kunnskap til brannvesenet vedrørende innsatsmetodikk ved bygningsbranner der det forekommer solcelleinstallasjoner, slik at slokke- og redningsarbeid kan utføres på en effektiv og sikker måte. Studien benytter en kvalitativ forskningsmetode som hovedsakelig baserer seg på et teoretisk litteraturstudie. Det vil si en innsamling av lovverk, normer, teori, informasjon og annen nødvendig kunnskap rundt problematikken. For å oppnå en effektiv innsats ved bygningsbrann, kan det være hensiktsmessig at brannvesenet gjør solcelleinstallasjoner spenningsløse selv. For at brannvesenet skal kunne gjøre dette må de ha rett vernebekledning, ha lov til det og ikke minst inneha nødvendig kompetanse. Derfor er det undersøkt lovverk og normer tilhørende brannvesen og elektriske arbeider, samt sammenlignet verneutstyret til brannvesenet med det som kreves dersom det skal utføres elektriske arbeider. Relevante lovverk og normer er presentert i studien. Konklusjonen er at brannvesenet med høy sannsynlighet allerede benytter verneutstyr ved bygningsbrann som oppfyller kravene til elektriske arbeider, dersom de benytter 1000 V-hansker. Det er analysert hvilken risiko solcelleinstallasjoner medfører for brannvesenet, med tanke på produksjon av spenning, strømstyrke og energi. Dersom det tas noen forhåndsregler, og brannvesenet faller inn under definisjonen «instruert personell», kan brannvesenet gjøre solcelleinstallasjoner spenningsløse selv dersom det er nødvendig ved bygningsbranner. Denne studien munner ut i et forslag til en ny arbeidsmetode for brannvesen ved bygningsbrann der det forekommer solcelleinstallasjoner. For at arbeidsmetoden skal være lovlig, er det nødt til å oppklares om brannvesenet kan defineres som «instruert personell», og deretter sørge for at de oppfyller kravene som utløses av dette. At brannvesenet per dags dato ikke har en arbeidsmetode ved bygningsbranner der det forekommer solcelleinstallasjoner må sees på som alvorlig, da dette kan lede til alvorlige konsekvenser. DSB oppfordres til å snarest gjøre oppklaringer vedrørende dette