Kama muta i barns lek i naturen

Abstract

Kama muta i barns lek i naturen I denne oppgaven ser jeg på hvordan barn uttrykker kama muta i lek i naturen. Jeg vil presentere hvilke uttrykk jeg har funnet i eksisterende forskning, og samtidig uttrykk jeg har utvidet denne forskningen med gjennom min egen innsamling av materiale. I slutten av denne oppgaven presenterer jeg et verktøy for videre arbeid med barns uttrykk av kama muta i lek. Bakgrunn og problemstilling Uavhengig av alder, har mennesker et iboende ønske om å tilhøre et felleskap, og dette er grunnleggende for hvordan vi oppfatter tilknytning til hverandre (Moreton et al., 2019). En tilknytning må etter Baumeister og Leary (1995) følge to kriterier: 1) Jevnlig kontakt som gir positiv og god opplevelse; 2) Oppfattes som et gjensidig bånd eller stabil relasjon som kan holdes i overskuelig fremtid.Tilknytning og tilhørighet gjelder ikke bare mellom mennesker, men også mellom mennesker og natur, og det å ha en følelse av tilhørighet og tilknytning til naturen er positivt for menneskets mentale helse (Passmore & Howell, 2014). Kama muta er en følelse av å bli rørt av kjærlighet til noe, og tidligere forskning har undersøkt hvordan kama muta spiller inn på tilhørigheten hos voksne og ungdommer når de opplever noe stort og mektig sammen i naturen (Petersen & Andrew, 2020). Formålet med denne oppgaven er å øke forståelsen for hvordan barn skaper tilknytning og tilhørighet seg imellom og til naturen, ved å observere hvordan barnehagebarn uttrykker kama muta i lek i naturen. De små barna har gjerne ikke utviklet god nok forståelse og refleksjonsevne til å selv sette ord på sin kama mutaopplevelse, og det har derfor vært nødvendig å tilpasse Fiske (2019) sin teori til å inkludere barnas kroppsspråk og væremåte. Problemstillingen til oppgaven er: - Hvordan uttrykker barn kama muta i lek i naturen? Men for å finne ut av dette, må jeg også stille meg spørsmålet: - Vil det være mulig å se kjennetegnene på kama muta hos barn? Teori og forskningsmetoder Det teoretiske rammeverket bygger på teorien til Alan Page Fiske (2019) om kama muta og hvordan denne følelsen er med på å styrke fellesskapsfølelsen gjennom å oppleve å bli rørt av 3 kjærlighet til andre mennesker, naturen, noe åndelig eller kosmos. For at denne teorien skal kunne forstås hos små barn har jeg benyttet meg av Merleau-Ponty (2012) sin teori om kroppsfenomenologi, og Gunnvor Løkken (1996) sin tolkning av denne i kontekst av små barn. Ut fra dette har jeg operasjonalisert teorien om kama muta til også å kunne tolkes gjennom hvordan barna leker i naturen og hvordan de opplever naturens kompleksitet. I oppgaven har jeg gjennomført en litteraturstudie av tidligere forskning og deltakende observasjon med videoinnsilling av barn i alderen fem til seks år. Med dette har jeg operasjonalisert teorien om kama muta til å inkludere barn. Resultater og svar på problemstilling Analyse av datamaterialet viser at ved å se på barnas væremåte i naturen kan det tolkes som at små barn også får opplevelser som utløser kama muta, og som videre styrker barnefellesskapet eller gir en sterkere tilknytning til naturen. Problemstillingen blir besvart med å presentere en oversikt over hvilke uttrykk barna har i lek i natur som stemmer med slik jeg tolker Fiske (2019) sin beskrivelse av kama muta. Tanker videre Til daglig jobber jeg som barnehagelærer og i min litteraturstudie merket jeg fort at det var gjort lite forskning som beskriver barnas egne uttrykk i lek. Det finnes noe, og jeg ser en økning de senere årene. I barnehagen ser jeg daglig at barn uttrykker flere av kjennetegnene som beskrevet i denne oppgaven, og jeg håper oppgaven kan være med på å gi motivasjon til mer forskning på barns uttrykk i lek og for kama muta.

Abstract Kama muta in children’s play in nature In this thesis I look at how children express kama muta in play in nature. I will present the expressions I have found in existing research, and I will present expressions I have expanded this research with, through my own collection of material. At the end of this thesis I present a tool for further work with children's expression of kama muta in play. Rationale and research question Regardless of age, people have an inherent desire to belong to a community, and this is fundamental to how we perceive connection to each other (Moreton et al., 2019). According to Baumeister og Leary (1995) belonging have two criteria: 1) It needs regular contact that provides a positive and good experience; 2) It needs to be perceived as a mutual bond or stable relationship that can be maintained in the foreseeable future. Attachment and belonging apply not only between people, but also between people and nature, and having a sense of belonging and connection to nature is positive for human mental health (Passmore & Howell, 2014). In fact, the lack of connection to nature is said to be a factor in poor mental health (Moreton et al., 2019). Kama muta is a feeling of being moved by love, and earlier research has examined how kama muta affects the belongingness between adults and young people when they experience something big and powerful together in nature (Petersen & Andrew, 2020). The purpose of this thesis is to increase the understanding of how children create a connection and belonging to each other and to nature, by observing how kindergarten children express kama muta in play in nature. Often, these young children haven’t developed good enough understanding nor the ability for self-reflection to put their kama muta experience into words, and it has therefore been necessary to adapt Fiske’s (2019) theory to include the children’s body language and behaviour. This thesis’s research question is: How do children express kama muta in play in nature? With the follow-up question: Will it be possible to see the characteristics of kama muta in children? Theory and research methods The theoretical framework is based on Alan Page Fiske’s (2019) theory on kama muta, and how this feeling helps to strengthen the sense of community through experiencing being moved by love for other people, nature, something spiritual or the cosmos. In order for this theory to be understood in small children, I have used Merleau-Ponty’s (2012) phenomenological theory, and Gunnvor Løkken’s (1996) intepretation of this in the context of small children. Based on this, I have operationalized the theory of kama muta to also be able to be interpreted trough how children play in nature and how they experience the nature’s complexity. In the thesis, I have conducted a literature study of previous research and participatory observation with video recording of children aged five to six years. With this, I have operationalized the theory of kama muta to include children. Results and answer to the research question Analysis of the data material shows that by looking at the children’s way of being in nature, it can be understood that young children also get experiences that trigger kama muta, and which further strengthen the children’s sense of community and/or provide a stronger connection to nature. The research question is answered by presenting an overview of what expressions the children have in play in nature that agrees with how I interpret Fiske’s (2019) description of kama muta. Further thoughts My daily job is as a kindergarten teacher and in my literature study I quickly noticed that little research had been done that describes the children's own expressions in play. There is some, and I see an increase in the recent years. In the kindergarten, I see daily that children express several of the characteristics as described in this thesis, and I hope the thesis can help provide motivation for more research on children's expression in play and for kama muta.