Dybdelæring : en dokumentanalyse av intensjonen bak den utstrakte bruken av begrepet dybdelæring i norske utdanningspolitiske dokumenter

Abstract

Dybdelæringsbegrepet har vært fremme i samfunnsdebatten siden 2014, og bruken har gitt ulik betydning. Dette kan skape vansker når dybdelæring skal forstås og operasjonaliseres i praksisfeltet. Denne oppgaven kan være til hjelp i diskusjonen om hvordan dybdelæring kan forstås, og hvordan profesjonsfellesskapet på den enkelte skole kan enes om hva som gir elevene dyp og varig læring.I denne masteroppgaven har jeg undersøkt intensjonen bak begrepet dybdelæring i ulike utdanningspolitiske dokument som danner grunnlaget for fagfornyelsen (LK 20). Dokumentene som er analysert er delutredningen og hovedutredningen til Ludvigsen-utvalget, NOU 2014: 7 og NOU 2015: 8 og Stortingsmelding (Meld. St. 28 (2015-2016)). Jeg har også studert hvordan dybdelæring brukes i utvalgte deler av fagfornyelsen (LK20). Gjennom analyser av dokumentene,fremtrer tydelig behovet for å ha en skole som forbereder barn og unge på å møte et samfunn som er i stadig utvikling. Dybdelæringsbegrepet relateres til et ønsket utdanningsscenario, der elevene er bevisst sin egen læring, og at det de lærer skal kunne brukes for å løse kjente og ukjente problem. Dybdelæringsbegrepets betydning forandrer seg i de ulike dokumentene fra å innebære store forandringer i dagens fagstruktur, til å få konsekvenser i de enkelte fagene. I fagfornyelsen (LK20) blir dybdelæringsbegrepet erstattet av kompetansebegrepet. For å forstå dybdelæringsbegrepet bedre har jeg også studert policydokumenter og litteratur som belyser begrepet. Sett fra ulike teoretiske perspektiv blir begrepet brukt ulikt, noe som utdypes i teoridelen. Det ser ut til at dybdelæring handler mer om å se sammenhenger enn å gi et enkelt svar.