Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThuen, Frode
dc.contributor.authorGjerland, Ane
dc.contributor.authorPotrebny, Thomas
dc.date.accessioned2021-06-02T13:03:08Z
dc.date.available2021-06-02T13:03:08Z
dc.date.issued2021-06
dc.identifier.isbn978-82-93677-51-2
dc.identifier.issn2535-8103
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2757438
dc.description.abstractDenne rapporten består av to deler: Første del trekker opp bakgrunnen for og gir en beskrivelse av erfaringene med «Godt samliv» etter om lag 18 måneders utprøving i Bergen kommune, fra høsten 2019 og ut 2020. Godt samliv er et tilbud om gratis samlivskurs til alle førstegangsforeldre i kommunen, og det er så langt gjennomført 38 kurs, på tvers av alle kommunens fem byområder. Ved kursets avslutning er deltakerne bedt om å gi en kort evaluering av kurset, og fra 2020 også fylle ut et enkelt spørreskjema som kort beskriver kvaliteter ved parforholdet. Det er disse dataene som presenteres i denne rapporten. Fra 2021 blir det gjennomført en langt mer omfattende evalueringstudie knyttet til Godt samliv, som også inkluderer kontrollgruppe. Resultatene viser at kursdeltakerne overveiende er tilfredse med tilbudet. Det kommer ellers frem at foreldrene har generelt høy partilfredshet; gode problemløsningsferdigheter; gode kommunikasjonsferdigheter; og lite psykiske plager. Det tilsier at foreldre som deltar på Godt samliv synes å ha gode forutsetninger for å mestre samlivet under graviditeten og i tiden etter fødsel. Enkelte grupper som erfaringsmessig har høyere risiko for å utvikle samlivsproblemer, er imidlertid underrepresentert på kurset. Det gjelder svært unge foreldre, personer som har vokst opp i skilte familier, og personer med lav sosioøkonomisk status. Også fremmedspråklige foreldre er underrepresentert. Det vil derfor være særlig viktig å øke innsatsen for å nå bedre ut til disse gruppene. I rapportens andre del, gis en systematisk oversikt over studier som har undersøkt effekten av samlivskurs for førstegangsforeldre på forebygging av samlivsbrudd, styrking av gode samhandlingsmønstre, tilfredshet med parforholdet og partnernes mentale helse. I tillegg har vi gått inn på hvordan egenskaper ved paret eller samlivskurset kan virke inn, og også hva som er av effekter over tid. Vi har kun tatt for oss studier fra det siste tiåret, for å bygge videre på en eksisterende meta-analyse for tidsrommet før (Pinquart & Teubert, 2010). Denne litteraturgjennomgangen tar for seg 23 studier, som til sammen inkluderer 6194 deltakere. Flertallet av studiene finner gunstige effekter enten for den ene eller begge i parforholdet. Sett under ett gir studiene et bilde av at samlivskurs kan ha gunstige effekter, men at disse sannsynligvis er relativt beskjedne. Dette resonerer med funnene fra meta-analysen til Pinquart & Teubert (2010), som også fant gunstige, men små effekter. Vi undersøkte også langtidseffekter, men her var funnene for blandede til å kunne konkludere sikkert. Generelt er det mer konsekvente funn for deltakere som av ulike årsaker er i risikosonen for å utvikle problemer. Hva som utgjør «risikosone» varierer fra studie til studie, og inkluderer både objektive faktorer som lav inntekt, og subjektive faktorer som lav tilfredshet i forholdet. For deltakere som ikke regnes som å være i risikosonen, gjerne par som er gifte eller samboende, var det jevnt over færre effekter av samlivskurs. Forklaringen kan være at dette er relativt ressurssterke par som har det ganske bra i utgangspunktet, noe som gjør at en eventuell effekt av samlivskurset kan bli mindre merkbar. Noen egenskaper ved selve samlivskursene ser også ut til å ha betydning for hvilken effekt de har. Det mest gjennomgående mønsteret er at mer omfattende kurs har tydeligere effekt enn de kortere kursene. Vi observerer også at de to studiene som så på rene onlinekurs, begge fant gunstige effekter. Selv om det kun var to studier som undersøkte dette formatet, tyder det på at nettkurs kan fungere like godt som vanlige kurs. Basert på denne litteraturgjennomgangen, ser det ut til at det kan være mer effektivt å tilby samlivskurs til førstegangsforeldre som er i risikosonen, heller enn til alle førstegangsforeldre. Videre anbefales det å tilby samlivskurs som er av et visst omfang, da lengre og større kurs ser ut til å ha klarere effekter enn kortere kurs. Samlivskurs kan gjerne også tilbys online, og ser ut til å ha like gode effekter i det formatet. Denne litteraturgjennomgangen har ellers identifisert flere huller i forskningsfeltet: Det er behov for mer forskning på 1) hvorvidt samlivskurs kan forebygge samlivsbrudd, 2) langtidseffekter, og 3) norske eller skandinaviske par, inkludert risikogrupper fra denne populasjonen.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.relation.ispartofseriesHVL-Rapport;12/2021
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleSamlivskurs for førstegangsforeldre: Erfaringer med «Godt samliv» i Bergen kommune og en systematisk litteraturgjennomgang av lignede tiltaken_US
dc.typeReporten_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal