| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen har som formål å øke forståelse av fenomenet improvisasjon i pedagogiske kontekster og søker etter dypere forståelse av IKT sin medierende rolle når lærerutdanneren improviserer i ulike kontekster i faget matematikkdidaktikk. Avhandlingen er todelt. Den første delen er en litteratur-review med problemstillingen:
«Hvordan beskriver og diskuterer forskningslitteraturen improvisasjon som fenomen i forhold til pedagogiske kontekster og hvilke sentrale begreper kobles til improvisasjon i denne diskursen?»
Funnene fra litteratur-reviewen viser at fenomenet improvisasjon kobles til slike sentrale begreper som kreativitet, jazzimprovisasjon, teaterimprovisasjon, dialog og publikum. I tillegg er begrepene pedagogisk improvisasjon og disciplined improvisation viktige bidrag for å forstå pedagogisk virksomhet som en kunstnerisk handling.
Andre funn fra litteratur-review som har stor betydning for den kvalitative delen av avhandlingen er følgende: Improvisasjon er en naturlig del av dialogiske samhandlinger mellom deltakerne i klasserommet. (Karlsen, 2006) Likevel er ikke all improvisasjon berikende eller produktiv i undervisningssammenhenger (Maheux & Lajoie, 2010). For at den skal virke etter formålet (oftest læring i undervisningssammenhenger) er det viktig at den baserer seg på lærerens faglige kunnskaper, foregår innen visse rammer og strukturer og har pedagogisk og didaktisk verdi. (Sawyer, 2004; Kharkin, 1992; Borko & Livingston, 1989; Beghetto & Kaufman, 2011) For at improvisasjon skal finne sted er det viktig at læreren skaper et trygt forhold til studentene slik at de tør å komme med spørsmål, kommentarer og ideer, som videre kan føre til lærerens improvisasjon. (Nyheim, 2010; Alterhaug, 2004; Kharkin, 1992) På bakgrunn av funnene fra litteratur-review gjennomfører jeg en kvalitativ undersøkelse som baserer seg på observasjoner og intervjuer av en lærerutdanner som underviser i faget matematikkdidaktikk. Problemstillingen lyder
«Hvilken rolle har IKT som et medierende redskap i improvisatoriske samhandlinger mellom lærerutdanner og lærerstudenter med tanke på utviklingen av matematiske samtaler?».
Den teoretiske rammen for studien er sosiokulturelt teoretisk perspektiv med fokus på situerte handlinger, der medierende artefakter spiller en viktig rolle. I tillegg legger jeg vekt på Bakhtins (2004/1953) og Sidorkins (1999) teorier om dialog og monolog,
II
teorien til Goos, Renshaw, Galbraith & Geiger (2000) om fire roller teknologi kan ha i undervisningssammenhenger og teori om instrumental orchestration, der jeg legger mest vekt på artefaktenes rolle som instrument i pedagogiske sammenhenger. (Drijvers et al. 2008 og 2010) Matematiske samtaler blir beskrevet ved hjelp av forskningsprosjektet til Johnsen-Høines & Alrø (2012).
Funnene fra den empiriske delen av masteravhandlingen viser at fysiske artefakter kan ha en viktig medierende rolle i improvisatoriske samhandlinger, der matematiske samtaler er målet. Disse kan mediere det tiltenkte innholdet, visualisere en oppgave, et problem eller andre matematiske sammenhenger, bidra til studententdeltakelse og ikke minst hjelpe lærerutdanneren gjennom en improvisatorisk handling ved å tydeliggjøre hennes tanker. For at artefakten skulle innta en slik rolle er det viktig at lærerutdanneren etablerer et fortrolig og meningsfylt forhold til artefakten hun benytter seg av. Hvis lærerutdanneren ikke kjenner til affordansene til artefakten i en gitt setting, kan dette føre til «en ikke-produktiv improvisasjon», improvisasjon som ikke fører til bedre forståelse av det som blir gjennomgått, hemmer utvikling av matematiske samtaler eller fører til unødvendig bruk av undervisningstiden. | nb_NO |
