Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHoldhus, Kari
dc.contributor.authorRomme, Jonas Cisar
dc.contributor.authorEspeland, Magne
dc.date.accessioned2021-01-15T07:39:06Z
dc.date.available2021-01-15T07:39:06Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-93677-37-6
dc.identifier.issn2535-8103
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2723184
dc.descriptionHVL Skriftserie, rapporten_US
dc.description.abstractSkole og konsert – fra formidling til dialog (DiSko) har vært et innovasjonsforskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, med et prosjektbudsjett på 7.4 mill NOK. Prosjektet har pågått fra 1.1. 2017 og til og med 31.12,2020. Prosjektet er eid av Kulturtanken/Den kulturelle skolesekken, mens Høgskulen på Vestlandet (HVL) ved Center for Creativities, Arts and Science in Education (CASE) har vært forskningsansvarlig. Prosjektet har initiert og gjennomført en forskningsbasert innovasjon av skolekonsertpraksiser gjennom Den Kulturelle Skolesekken (DKS), en nasjonal besøksordning som bidrar til at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. DiSkos forskning har bidratt til å utvikle ny forskningsbasert og innoverende kunnskap av praktisk og teoretisk art om dialogiske skolekonsertmodeller. Resultatene peker også på hvordan slike modeller kan bidra til å utløse og forsterke skolers eierskap til kunstformidlingsordningene. I Diskoprosjektet har forskerne undersøkt hva som skjer når en gjennom utstrakt bruk av dialog søker å oppheve den tradisjonelle sender-mottakerrelasjonen i skolens kunstformidling. Forskerne definerte i utgangspunktet mangel på eierskap til DKS- virksomheten fra skolene sin side som den viktigste problematikken å undersøke. Dette valget ble tatt på bakgrunn av funn i tidligere forskning. I prosjektet har det blitt gjennomført praktisk utprøvende arbeid med analyser, revisjon og utvikling. Praktikerne (kunstnere, lærere og elever) har vær aktivt involvert aktivt i alle stadier. Studien har på denne måten vært prosessorientert og brukerorientert, og med en intensjon om at forskningen skal kunne være nyttig for andre enn dem som har deltatt i forskningen. Prosjektdesignet har involvert åtte skoler fordelt på to etterfølgende sykluser. Prosjektets resultat viser at dialogiske modeller slik de er prøvd ut i Dialogiske kunstbesøk fungerer godt innenfor en lokal eller regional ramme. Det er behov for stabile kontaktordninger og effektive kommunikasjonsformer i planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Nok tid, god tilrettelegging, og en fellesskapsorientert refleksjon er avgjørende for graden av eierskap som kan utvikles, hvilket samspill med læreplannivået som kan oppnås og hvilke dialoger som kan utvikles. For å få til dette trengs det lærere som bidrar med kunnskap om tilretteleggende didaktikk, elevmedvirkning, klasseledelse, den enkelte elev og om relasjoner i klassen og som er interesserte i og nysgjerrige på å samarbeide med kunstnere som yrkesgruppe. Dialogiske besøkspraksiser er avhengige av kunstnere som framstår som utforskende, kontekstsensitive, fleksible, lyttende og allsidige, for eksempel ved å ta utgangspunkt i skoledeltakernes livsverden for å tilrettelegge for kontekstbaserte kunstmøter utformet gjennom samarbeid. Elevene som har deltatt i prosjektet gir uttrykk for at de liker skolens musikkfag og at DiSko ga dem en viss grad av medbestemmelse. Elevenes entusiasme er knyttet til den fysiske og praktiske deltakelsen de hadde i prosjektet og at de fikk muligheten til å arbeide med dyktige musikere som lyttet til dem. Kvalitet i skolebasert dialogisk kunst er først og fremst knyttet til i hvilken grad det didaktiske og kunstneriske kan bli en del av en større enhet, og synes å fungere best når læreres og kunstneres kompetanser kombineres og utfyller hverandre. Diskoprosjektets utprøvinger gir på denne bakgrunn grunnlag for en flersidig beskrivelse av kunstneriske tilnærminger. Skolenes eierskap kan best etableres ved vekt på relasjonsbygging over tid, der alle parter utvikler eierskap gjennom prosesser. Det som ligger i begrepet “det kunstneriske” utvides og nyanseres til å omfatte mer enn kunstnerisk formidling av et kunstnerisk innhold (verk/låt osv). En skolebasert bestiller- modell og det lokale bør tillegges større vekt innen DKS-virksomhetens gjennomføringsdel. Det bør videre utvikles en strategi for å påvirke både Universitets/høgskolesektorens musikkutdanninger og ulike former for lærerutdanning til å kvalifisere sine studenter bedre som aktive og reflekterende deltakere i dialogiske kunstneriske modeller. Både skole- og kunstfeltet bør i større grad enn nå legge til rette for å samarbeide om å realisere og utvikle elevenes kreativitet, fantasi, og demokratiske medvirkning som viktige elementer i en bærekraftig estetisk danning. Dette vil fungere i tråd med sentrale føringer i generell og spesielle deler av skolens nye læreplan, Fagfornyelsen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.relation.ispartofseriesHVL-Rapport;1/2021
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectdialogiske kunstbesøken_US
dc.subjectkunstner-lærersamarbeiden_US
dc.subjecttverrfaglig prosjekten_US
dc.subjectelevmedvirkningen_US
dc.titleSkole og konsert - fra formidling til dialog: Sluttrapport fra et innovasjonsprosjekten_US
dc.typeReporten_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal