Skole, mangfold og digitale medier: En kvalitativ undersøkelse om hvordan innvandringskritisk retorikk i digitale medier påvirker kulturelt mangfoldige klasserom

Abstract

Her følger et kort sammendrag om undersøkelsen, metodevalget og funnene:

Dette er en kvalitativ undersøkelse om hvordan innvandringskritisk retorikk i digitale medier påvirker kulturelt mangfoldige klasserom. For å svare på oppgavens problemstilling har jeg valgt å benytte meg av metodetriangulering. Metodene mine har vært to uker med etnografi-inspirert observasjon, ett kvalitativt dybdeintervju med én lærer og tre fokusgruppeintervjuer med noen lærerens elever.

Etter at transkriberingen av funnene var ferdig, satt jeg igjen med følgende overskrifter: 1. Hvordan forholder elevene seg til teknologisk utstyr? 2. Kildevurdering, 3. Innvandringskritisk retorikk i digitale medier, 4. Uønskede konsekvenser for klassemiljøet, og 5. Viktigheten av gode rollemodeller

Basert på funnene mine vil jeg konkludere med at innvandringskritisk retorikk i media, på grunn av elevenes tilstedeværelse i digitale medier, påvirker elevene på en rekke forskjellige måter. Mange av elevene jeg intervjuet har sosiale medier som YouTube, TikTok, Instagram og Facebook som sin primære kilde til nyhetsoppdateringer. Siden nyhetene elevene leser på disse plattformene er plassert der av deres personlige algoritmers fortolkning av dem som personer og deres interesser, får de ikke et nyansert bilde av samfunnet gjennom nyhetene de leser på disse plattformene. Mange lever, uten å være klar over det, i hvert sitt «ekkokammer». I dybdeintervjuet kom elevenes lærer med mange eksempler på hvordan disse ekkokamrene påvirker elevenes klassemiljø, med fokus på den innvandringskritiske retorikken flere av elevene eksponeres for. Observasjonene mine støtter også disse funnene. Læreren jeg intervjuet og observerte var spesielt bekymret for hvordan dette påvirker minoritetselevene sin følelser av tilhørighet til klassen, og alt dette kan medfølge.