Det ene mennesket Fortellinger om ufrivillig skolefravær - En narrativ analyse av møter mellom foreldre og hjelpeapparat

Abstract

Oppgaven har undersøkt hvordan foreldre og ansatte i skole og hjelpeapparatet opplever møtet mellom skolevegreren og systemet. Ønsket og ambisjonen bak oppgaven har vært å å gi ny og anvendbar kunnskap om disse møtene via foreldrene og de tilsatte sine erfaringer. Håpet er at oppgaven kan bidra til en økt og mer helhetlig forståelse og bedre samarbeid mellom hjem og hjelpeapparat. Studien baseres på narrativ hentet ut av følgende problemstilling: Hvordan oppleves møter mellomforeldre til skolevegrere og ansatte i skole og hjelpeapparat, og hvilke implikasjoner har dette? Oppgaven bruker følgende teoretiske perspektiver: fenomenet ufrivillig skolefravær, systemteori, stress og følelser knyttet til makt og avmakt, om mandat og oppgaver for de konkrete instansene i ufrivillig skolefraværssaker. Funnene kan oppsummeres slik: Både foreldre og ansatte i systemet fremholder manglende kunnskap om ufrivillig skolefravær som en tungtveiende faktor når man ikke lykkes i å hindre at fraværet sementeres. Ingen ”eier” problematikken ufrivillig skolefravær, og man finner det vanskelig å plassere ansvaret hos en bestemt aktør. Mye av dette tilskrives problematikkens kompleksitet og jakt på ”skyld” og feil. Manglende ansvarsplassering fører til pulverisering av tiltak. Det skyldes både mangel på koordinering, og ulike kunnskapstradisjoner innen skole og helse som gir motstridende blikk på blikk på barnet og omstendighetene. Tilbudene som ligger i systemet kommer for sent, der flere skal inn samtidig er de for dårlig koordinert og settes inn på ”feil” tidspunkt. Det er også for dårlig koordinering mellom hjem, skole og hjelpeapparat. Både foreldre og ansatte kjenner på en avmakt i møtet med systemet, samtidig som de opplever at enkelte instanser bruker sin makt til å gjennomføre det de mener er riktig på bekostning av både barnet, familien og andre instanser. Konklusjon: Barnet og foreldrene trenger det ene mennesket som lytter og ser. Foreldre og skole er avhengige av hverandres kunnskap og engasjement for at elever med ufrivillig skolefravær skal oppleve å bli ivaretatt på̊ best mulig måte. Ansatte i hjelpeapparatet er seg imellom avhengige av en felles forståelse av det enkelte barns individuelle faktorer og et tett samarbeid med hjem og skole. Foreldrenes stemme må tas med både på godt og vondt, og det tverrfaglige samarbeidet må bygge på anerkjennelse av hverandres roller, ikke rivalisering om hvem som potensielt har ”løsningen” eller hvem sin «feil» fraværet er.