Hvilke erfaringer har barnehagelærere med å jobbe med barn i risiko?

Abstract

Denne studien undersøker hvordan barnehagelærer arbeider med barn i risiko i barnehagen. Med risiko menes miljøbaserte risikofaktorer i hjemmet. Det kan blant annet være barn som lever med foreldre som har rusproblemer, psykiske lidelser, eller ekstreme skilsmissesituasjoner. Dersom barn blir utsatt for alvorlige risikofaktorer over tid kan konsekvensene bli langvarige og alvorlige (Skogen. mfl. 2018). Barnehagen kan være en beskyttelsesfaktor for barn som utsettes for risikofaktorer knyttet til hjemmesituasjonen, men bare om barnehagekvaliteten er god (Burchinal, m.fl, 2014). Med dette utgangspunktet er studiens problemstilling «Hvilke erfaringer har barnehagelærere med å jobbe med barn i risiko?» Semistrukturerte intervju ble benyttet til å intervjue 5 barnehagelærere. Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og datamateriale er analysert ved bruk av stegvis deduktiv-induktiv metode. Funnene viser at barnehagelærerne har et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for alvorlige risikofaktorer i hjemmet, og arbeider strukturert med å avdekke dette. Barnehagelærerne er opptatt av barn-voksen relasjonen, og at en god relasjon kan være forebyggende for barn i risiko. Det jobbes aktivt med å endre holdning i personalgruppen, der voksne har gitt opp å få til god relasjon til risikoutsatte barn. Veiledning av personalet er en del av det forebyggende arbeidet rundt barn i risiko, og uten denne kan barna bli utsatt for en ekstra belastning i barnehagen. Foreldresamarbeidet kan påvirke barnehagepersonalet, både når det gjelder å se risikofaktorer, og når det gjelder å sende en bekymringsmelding. Høyt sykefravær er noe som kan gå ut over kvaliteten i barnehagen, og er spesielt uheldig for de risikoutsatte barna. Noen barnehager ligger i mer belastede områder, og har et stort antall risikoutsatte barn. Det kommer frem at barnehagelærer i flere tilfeller må prioritere hvilke barn de skal fokusere på, ut fra hvor det virker mest alvorlig. Det ser ut til at barnehagelærerne er ute etter konkret informasjon før de sender en bekymringsmelding til barnevernet, og at gråsonebekymringer kan føre til usikkerhet om bekymringen utløser meldeplikten.