Mangfold i klasserommet - En kvalitativ studie av elevers opplevelse av et prosjekt inspirert av fargespillmetodikken

Abstract

Globalisering og migrasjon skaper mangfold i samfunnet. Med dette øker behovet for pedagogiske metodikker som kan møte og ivareta mangfoldet. Anvendt i klasserommet, fokuserer fargespill metodikken på å se hver enkelt elev som en ressurs. Med rot i flerkulturelle og interkulturelle verdier, skal metodikken skape anerkjennelse, respekt og trygghet i klasserommet, uavhengig av elevens kultur og individuelle egenskaper. Tidligere forskning på Fargespill har rettet seg mot metoden som integreringsverktøy, både gjennom kunstprosjektet, og anvendt i klasserommet. Fargespill har óg høstet kritikk for å virke mot sin hensikt ved å eksotifisere fremmede kulturer. Det har blitt gjort lite forskning på fargespill metodikken sett ut fra elevens egen opplevelse, og rettet mot de yngre elevene i barneskolen. Motivert av et ønske om å fremme elevens stemme i møte med fargespillmetodikken, ønsker jeg å besvare følgende problemstilling. Hvordan opplever elevene ved en 2. klasse et flerkulturelt prosjekt inspirert av fargespillmetodikken? Oppgaven tar utgangspunkt i kvalitativ klasseromsforskning. Prosjektet ble gjennomført over syv uker i en 2. klasse. Med utgangspunkt i et forskningsdesign basert på mini-etnografisk casestudie, ble både deltakende observasjon og semistrukturert gruppeintervju benyttet for å innhente empiri Elevenes opplevelse oppsummeres gjennom fem kategorier: Trygghet, anerkjennelse og respekt, motivasjon, samhold og ressursfokus, og mangfold. Funnene i oppgaven viser en elevgruppe med svært ulike prosesser og tilnærminger til prosjektet. Elevene måtte oppleve trygghet til prosjektet, til meg og til hverandre. Viktig for oppgavens konklusjon var elevenes opplevelse av kultur. Jeg tolket deres kultur som et resultat av de relasjonene, aktivitetene og handlingene som opptok deres hverdag. Dette gjenspeilet seg i det elevene delte. De delte klappeleker, telleregler, fortellinger og sanger fra deres egen hverdag. Mot prosjektets slutt virket elevene å ha etablert en trygghet og respekt for hverandre som ikke var tydelig før prosjektet. Dette tyder på at prosessene utløst av prosjektet er i tråd med fargespillmetodikkens formål.