Subjective Well-Being and Interpersonal Relationships Among Music Performance Students in Norway

Abstract

Denne masteroppgaven er et forsøk på å undersøke korrelasjonen av mellom-menneskelig forhold innenfor det akademiske feltet og affektiv velvære, en dimensjon av subjektiv velvære, blant musikkstudenter i utøvende musikk i Norge. Grunnet høy sensitivitetsgrad av innhentet informasjon ble et eksplorativ og kvantitativ forskningsdesign uten intervensjoner valgt. Informantene var studenter innenfor utøvende musikk (både bachelor- og masterstudenter) ved åtte norske høyre musikkinstitusjoner i Norge (n=220). Den totale populasjonsstørrelsen av musikkstudenter innen utøvende musikk ifølge målinger av NSD (NSD, 2019) er n=1960, de vil si at utvalget av denne studien representerer rundt 11% av alle musikkstudenter i utøvende musikk i Norge. Et online-spørreundersøkelse ble brukt for å samle informasjon fra September til November 2019, online-verktøyet SurveyXact ble brukt. Studentparlamentet og administrasjonen av de åtte høyre musikkinstitusjonene distribuerte spørreskjemaet til alle studenter. På grunn av lave responsrater valgte forskeren å reise til alle institusjoner for å samle informasjon direkte gjennom et nettbrett. Deltakerne gjennomførte et spørreskjema om demografisk og musikk-relatert informasjon. I tillegg ble mellommenneskelige akademiske relasjoner evaluert ved å besvare deler om kollegiale relasjoner av Quality of Interpersonal Relationship Scale (QIRS, Senécal, Vallerand, & Vallières, 1992). Evaluasjoner av musikkstudenters affekt ble gjort gjennom Scale of Positive and Negative Affect (SPANE, Diener, Biswas-Diener, 2009). Kognitive evaluasjoner ble innhentet ved å bruke an adjustert versjon av Satisfaction With Life Scale (SWLS, Diener, Emmnos, Larsen, & Griffin, 1985). På grunn av formatterings-relaterte vansker måtte skalaen adjusteres, og midtpunkten i skalen ble fjernet. Resultater av SWLS ble fremstilt i oppgaven, men ikke inkludert i korrelasjonsanalysen. Datasettet ble klargjort i desember 2020 og analysen ble startet i januar 2020. Deskriptive statistiske analyser ble gjennomført og en korrelasjonsanalyse ble gjort. Programmvaren SPSS, versjon 23 ble brukt, for å klargjøre datasettet, få tak i deskriptive resultater og gjennomføre en korrelasjonsanalyse. Et konseptuelt rammeverk som kombinerer konseptet Subjektiv Velvære og interdependence theory ble brukt for å interpretere og diskutere studiens resultater. Implikasjoner og anbefalinger ble presentert i siste kapitlet.