Innhold og verdier i musikkpedagogikkutdanningen: En komparativ dokumentanalyse av studie- og emneplaner for masterprogrammer med tittelen «Master i musikkpedagogikk»

Abstract

«Innhold og verdier i musikkpedagogikkutdanningen» er en masteravhandling som ser på innholdet og verdiene som gjør seg synlige i studie- og emneplanene til ulike masterprogrammer med tittelen «Master i musikkpedagogikk». Analysematerialet består av studie- og emneplaner fra musikkpedagogikkmasterprogrammene ved Høgskulen på Vestlandet, Norges Musikkhøgskole og Kungliga Musikhögskolan. Ved hjelp av en innholdsanalyse undersøkes studie- og emneplanenes intenderte læringsutbytte i relasjon til Kvalifikasjonsrammeverket. I tillegg analyseres materialet i en verdianalyse, der det blir sett på studie- og emneplanenes verdihierarki og verdiklynger.

Funnene i innholdsanalysen viste at de tre masterprogrammene i musikkpedagogikk var ganske like, om man ser på studieplanene og emneplanene under ett. Likevel kom det fram at det var noe ulik vekting på de forskjellige kodeenhetene, både mellom de ulike programmene og mellom studieplanen og emneplanene i de enkelte programmene.

Når det kommer til verdihierarkiene i planene var det tydelig at (musikk)pedagogikk og vitenskapelighet var to grunnverdier som var svært viktige i samtlige planer som ble analysert. Nedover i verdihierarkiene var det også mange tendenser som gikk igjen i de ulike planene, men det kom fram noen ulikheter. Analysen av verdiklyngene var kanskje den analysen der de ulike programmenes «personlighet» kom tydeligst fram. I studieplanene viste det seg at Høgskulen på Vestlandet sitt masterprogram verdsetter nyanserte perspektiver i både forskning, pedagogikk og kultur, Kungliga Musikhögskolan har tung vekt på den musikalske kunnskapsdannelsen og Norges Musikkhøgskole legger stor verdi i en evidensbasert praksis. I emneplanene hadde samtlige programmer minst én verdiklynge som tydelig var knyttet til arbeidet med å skrive selve masteroppgaven, men også her gjorde klyngesammensetningen at programmene fikk sine «personlige» preg.