Hvorfor musikk i grunnskolen?

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan seks musikklærere, hvorav tre med formell musikkutdanning og tre uten formell musikkutdanning legitimerer musikkfaget, og hvordan disse diskursene kan påvirke deres didaktiske valg i musikkundervisningen. Grunnen til at jeg ønsker å undersøke musikklærernes legitimeringsdiskurser er for å få en forståelse for deres musikkfaglige syn. Det eksisterer studier som tar for seg liknende perspektiver, men denne studien tilnærmer seg et litt annet perspektiv ved at den ser på sammenhengen mellom lærernes personlige fagsyn og deres handlinger.

Oppgavens forskningsspørsmål lyder som følger: Hvilke diskurser kan identifiseres når tre musikklærere med og tre musikklærere uten formell musikkutdanning legitimerer faget sitt, og hva kan disse diskursene implisere? På hvilke måter kan diskursene påvirke didaktiske valg i musikkundervisningen? Forskningsspørsmålene blir belyst gjennom individuelle og semi-strukturerte intervjuer med seks musikklærere. De empiriske funnene jeg gjør i studien innhentes gjennom en diskursanalyse. Identifisering av diskurser, representasjoner av diskurser, maktrelasjoner, subjektposisjoner, diskursive rom og fortolkningsrepertoarer vil være sentrale verktøy i mitt arbeid.

Musikklærerne jeg intervjuet har positive syn på musikkfaget. Det kan likevel virke som at musikklærerne til en viss grad styres av deres fagsyn, og dette ser ut til å påvirke valg av undervisningsinnhold og vurderingspraksisen på ulike måter. Jeg identifiserte to store legitimeringsdiskurser som musikklærerne handlet og talte gjennom, og to andre diskurser som virket å påvirke deres didaktiske valg. De to store legitimeringsdiskursene har jeg navngitt «diskursen om musikkens egenverdi» og «diskursen om musikkens nyttefunksjon», og de to andre diskursene «diskursen om fagkompetanse» og «vurderingsdiskursen». Jeg identifiserte også fem mindre diskurser under diskursen om musikkens nyttefunksjon: «Diskursen om musikkens kognitive og akademiske nyttefunksjon», «diskursen om musikkens psykiske nyttefunksjon», «diskursen om musikkens sosiale og relasjonelle nyttefunksjon», «diskursen om musikkens identitetsdannende og allmenndannende funksjon» og «diskursen om musikk som pause- og underholdningsfag». Disse diskursene kan ha betydning for hvordan musikkfaget blir behandlet både nå og i fremtiden.