Undervisning av minoritetsspråkleg ungdom i kombinasjonsklassar i Sogn og Fjordane

Abstract

Føremålet med denne masteroppgåva er å undersøka korleis lærarar underviser i opplæringstilbodet kombinasjonsklassar. Tilbodet går over eitt til to år og er for minoritetsspråkleg ungdom mellom 18– 24 år med kort butid i Noreg. For å greia å fullføra vidaregåande opplæring treng denne elevgruppa opplæring i grunnskulefaga og styrka dei norskspråklege kunnskapane sine. Denne studien bygger på teori om ulike perspektiv på læring og språktileigning, utvikling av ordforråd, morsmålsstøtta undervisning og tidlegare andrespråksdidaktisk forsking. Eg har nytta eit kvalitativt design med semistrukturerte djupneintervju som metode for å undersøka problemstillinga: Korleis underviser lærarar i kombinasjonsklassar i Sogn og Fjordane minoritetsspråklege ungdommar? Utvalet mitt består av seks lærarar som har skildra sin undervisningskvardag, sine utfordringar og sine vurderingar kring planlegging og gjennomføring av undervisninga. Gjennom lærarane sine skildringar ser ein at dei arbeider under eit stort tidspress og at dette har konsekvensar for val av innhald og undervisningsmåtar. Tidspresset fører til at lærarane vel å planlegga ut frå eksamen. Uavhengig av undervisningsfag er alle lærarane nøydde å vera språklærarar og dei har høgt fokus på utvikling av elevane sitt ordforråd. Lærarane har ulike haldningar kring inkludering av elevane sitt morsmål i undervisninga. Manglande kompetanse og det at elevane ikkje har same morsmål vert nemnt som grunnar til at lærarane ikkje tillèt bruk av morsmål i undervisninga. Elevane har ofte lite eller ingen tidlegare skulegang, og dette stiller krav til lærarens evne til tilpassa opplæring. Lærarane må i stor grad ta omsyn til elevane sin bakgrunn i undervisninga.