Kulturskole, kjønn og instrumentvalg: en kritisk analyse av kulturskolens multimodale tekster

Abstract

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i problemområdet knyttet til den skjeve kjønnsbalansen som eksisterer i kulturskolen med hensyn til valg av musikkinstrumenter. Studien tar for seg multimodale tekster som er produsert og publisert av fem ulike kulturskoler i Norge med formål om å reklamere for undervisningstilbud og elevkonserter gjennom reklamebrosjyrer, Facebook-sider og hjemmesider. Med multimodal analyse som teoretisk rammeverk, undersøker studien på hvilken måte disse tekstene kan konstruere kjønnsdiskurser gjennom bruk av ulike modaliteter som bilder, farger, fonter og hvordan disse er konfigurert gjennom multimodal komposisjon. I tillegg undersøker studien hvilke kjønnsdiskurser som kan identifiseres i de multimodale tekstene, ved bruk av en kritisk innfallsvinkel gjennom MCDA (multimodal critical discourse analysis). Forskningsspørsmålet er todelt: 1. Hvordan blir kjønnsdiskurser i Rytmisk Senter ved Bergen kulturskole sin brosjyre for undervisningstilbudet «Band» konstruert gjennom multimodal komposisjon? 2. Hvilke kjønnsdiskurser kan identifiseres i Rytmisk Senter ved Bergen kulturskole sin brosjyre for undervisningstilbudet «Band», og i digitale publikasjoner på Facebook og hjemmesider tilhørende Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand kulturskole? Funnene i denne studien er at kulturskolens multimodale tekster konstruerer kjønnsdiskurser gjennom ulike måter å representere sosiale aktører på i bilder, og i samspill med farger og fonter som skaper assosiasjoner til et maskulint domene i musikkfeltet. Gjennom representasjon fremstår reklamematerialet med en tydelig kjønnsdeling i ulike undervisningstilbud som langt på vei reflekterer den eksisterende kjønnsdelingen ellers i musikkfeltet. De multimodale tekstene kan bidra til å reprodusere etablerte diskurser om gutte-og jenteinstrumenter, og med repetisjon av slike fremstillinger kan det tenkes at tekstene bidrar til å opprettholde etablerte kjønnsstereotypier med tilknytning til ulike instrumenter på en slik måte at barn og unges handlingsrom innskrenkes. De multimodale tekstene kan også bidra til å reprodusere diskursen om menns handlekraft og dominerende tilgang til teknologifeltet, og om kvinner som passive og emosjonelle. Forskningens implikasjoner for det musikkpedagogiske feltet kan være et kunnskapsbidrag som bidrar med nye perspektiver knyttet til rekruttering og valg av musikkinstrumenter.