Kulturelt mangfold og inkludering i skolen. En kvalitativ studie om hva lærere forteller om kulturelt mangfold og inkludering i skolen.

Abstract

Dette forskningsarbeidet er en kvalitativ studie som handler om skolen som en arena for kulturelt mangfold og inkludering i det norske samfunnet. Studien er skrevet fra et lærerperspektiv og belyser hva lærere forteller om arbeidet med mangfold og kulturell inkludering i skolehverdagen, samt hva lærerne oppfatter som viktig innenfor disse temaene. Som teoretisk rammeverk for å belyse studiens funn er Honneths teori om anerkjennelse og Bourdieus teorier om kapital valgt ut som analyseverktøy. Videre er også mangfold og kulturell inkludering, samt momenter innenfor arbeid med kulturelt mangfold i skolen redegjort for slik at man får en helhetlig forståelse av studiens funn og diskusjon.

Metoden som er benyttet til å samle inn empiri er kvalitative semistrukturerte forskningsintervjuer. Utvalget består av fem lærere på ulike klassetrinn.. Studiens hovedfunn er for det første at lærerne er svært opptatt av å behandle alle elever som individer og ikke gjøre dem til representanter for noe annet enn seg selv. Det fremheves som viktig at alle elever må få identifisere seg selv, noe som ifølge forskningslitteratur også er sentralt (Hauge, 2014; Moen, 2014; Spernes, 2012). For det andre synliggjør lærerne mangfoldet i skolehverdagen til en viss grad. Etter mine tolkninger fungerer lærernes fokus på elevene som individer og lærernes frykt for å gjøre elevene til representanter som et hinder for å synliggjøre mangfoldet mer direkte. Mangel på synliggjøring i skolehverdagen kan føre til mangel på anerkjennelse, noe som kan svekke elevenes selvverdsettelse og identitetsdanning (Honneth, 2006). Det trekkes likevel frem at lærerne reflekterer over hvordan man kan inkludere perspektiver på mangfold i undervisningen. De forteller også at de praktiserer dette i undervisningen på måter som kan sammenlignes med kriterier for en god flerkulturell skole og opplæring (Banks, 2009; Hauge, 2014; Spernes, 2012).