Trenger lærere masterutdanning? Argumenter og perspektiver i debatten om innføring av femårig lærerutdanning

Abstract

Våren 2014 presenterte Solberg-regjeringen den nye masterutdanningen for lærerutdanningen, og de fireårige grunnskolelærerutdanningene ble utvidet til femårige masterprogram i 2017. Ifølge mastergradskravet må alle lærerstudentene ha mastergrad for å bli grunnskolelærere. Dette kravet er et av tiltakene i strategien Lærerløftet fra 2014, som hadde som mål å heve kvaliteten i skolen. Debatten som omhandler den nye masterutdanningen er omstridt, og det finnes flere aktører med ulike syn på saken. Formålet med denne studien har vært å forske på egen utdanning, undersøke det utdanningspolitiske fagfeltet og relatere masterutdanningen til lærernes virkelighet i skolen. Denne studien undersøker følgende problemstillinger: ● Hvorfor ble den femårige lærerutdanningen innført? ● Hvilke argumenter har blitt reist for og imot masterutdanning for lærere? ● Hvilke overordnede forståelser ligger til grunn for de ulike perspektivene i debatten om grunnskolen og lærerutdanningen? ● Hva mener et utvalg lærere med mastergrad om relevansen til og betydningen av en mastergrad i skolen?

Dette er en kvalitativ studie. For å finne svar på problemstillingene har jeg gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse og fem kvalitative intervju. Den første metoden prøver å avdekke argumenter og synspunkter fra sentrale utdanningspolitiske aktører når det gjelder innføringen av den nye lærerutdanningen, mens den andre metoden dreier seg om intervju med lærere som har mastergrad og som arbeider i grunnskolen.

Debatten om, og begrunnelsen for den omfattende utdanningsreformen, bygger i liten grad på forskning. Det er et interessant paradoks at en utdanning som skal bli mer forskningsbasert, blir innført uten vesentlig forskningsbelegg. Masterutdanningen har fått stor oppmerksomhet fra ulike hold og det finnes en rekke forskningsfelt som tar opp nærliggende og relevante problemstillinger, og som gir innsikt til å forstå og drøfte reformen fra ulike perspektiver. I og med at masterutdanning for lærere er en ny reform, er dette et forskningsfelt der mye fremdeles er ugjort, noe som betyr at mitt forskningsprosjekt forhåpentligvis kan bidra til å produsere ny kunnskap og berike feltet.

Studien viser at partipolitiske talspersoner og sentrale utdanningsmyndigheter på den ene siden og lærerne på den andre siden, har ulik oppfatning av hva som kan heve kvaliteten i skolen eller hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å nå dette målet. De utdanningspolitiske aktørene er enige om at læreren er nøkkelen til en god skole, men det er uenighet om hvordan lærerutdanningen kan bidra til dette. Studien viser at regjeringene har en større tro på effekten av en mastergrad i skolen enn det de intervjuede grunnskolelærerne har.