«Klatring til nye høyder» - en pilotundersøkelse av klatrings betydning for ungdommer med konsentrasjonsvansker, ADHD eller ADHD-relaterte utfordringer

Abstract

Bakgrunn og formål Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en hyperkinetisk forstyrrelse med en forekomst på 3-5% blant barn og unge. Dette gjør det til en av de mest vanlige psykiatriske forstyrrelsene hos barn. Tilstanden kjennetegnes ved inngående vansker med konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet, noe som ofte bidrar til at barn med disse problemene mislykkes i skolen. Forskning har funnet sammenhenger mellom fysisk aktivitet og dempede ADHD-symptomer. Formålet med studien var å undersøke hvorvidt klatring kan føre til bedre konsentrasjon og trivsel i skolen for ungdommer med konsentrasjonsvansker, ADHD eller ADHD-relaterte utfordringer, slik at de på sikt har bedre forutsetninger for å lykkes i skolen. Metode Inneværende studie er en 6-ukers pilotundersøkelse som bygger på et eksplorerende design for å gi innsikt i og forståelse av hvorvidt klatring kan ha betydning for deltakernes konsentrasjon og trivsel i klasserommet. Åtte ungdommer deltok i en 60-minutters klatretrening én gang per uke. Deltakerne gjennomførte en pretest med konsentrasjonsoppgaver før oppstart av aktiviteten og deretter en posttest med nye konsentrasjonsoppgaver. Under selve intervensjonen evaluerte elevene sin egen klatretrening generelt og i hvilken grad de følte mestring. Lærerne loggførte elevenes evne til å holde fokus på sine arbeidsoppgaver i skoletimene (time on task), samt i hvilken grad deres atferd var fokusert eller urolig. Etter klatretreningen var avsluttet gjennomgikk ungdommene og deres lærere hver sine intervjuer for å finne ut hvordan de opplevde perioden med klatreintervensjon, samt å avdekke hvorvidt det skjedde endringer i løpet av perioden. Resultat og konklusjon Funnene viser at klatring har gitt ungdommene mestringsopplevelser og økt trivsel. Hvorvidt ungdommene evner å konsentrere seg bedre i skoletimene som følge av klatretreningen, gir studien imidlertid ikke entydige svar på. Til tross for dette forteller lærerne likevel om en tendens til at ungdommene sitter noe mer i ro rundt arbeidsoppgavene sine under og etter intervensjonen enn hva de gjorde før intervensjonen startet, men at de fortsatt er lett distraherbare. Studien konkluderer med at klatretreningen har vært vellykket og at den kan fungere som et verktøy for å hjelpe elever med konsentrasjonsvansker, ADHD eller ADHD-relaterte utfordringer. Klatretreningen kan likeledes fungere som et verktøy lærerne kan benytte i møte med ungdommene for å lette læreprosessen, enten som et avbrekk i skoledagen eller som en alternativ skoledag. Ingen generelle konklusjoner kan imidlertid trekkes ettersom det var et begrenset deltakerantall med i studien (N=8).