Hvordan kan ungdomsskolelærere arbeide i klasserommet for å fremme elevenes psykiske helse?

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er psykisk helse i ungdomsskolen. Målet med studien har vært å undersøke noen læreres erfaringer med hvordan man kan arbeide i klasserommet for å fremme elevenes psykiske helse. Psykisk helsefremmende arbeid øker læringsutbyttet ettersom det er lettere å tilegne seg kunnskap når man har det bra (Uthus, 2017). Forskning bekrefter at det må jobbes mer systematisk med psykisk helse i skolen, men at det er uklart hvordan det bør gjøres (Borg & Pålshaugen, 2018; Larsen & Christiansen, 2015). Med bakgrunn i dette og økt andel elever som rapporterer om psykiske vansker (Bakken, 2019) ønsket jeg å undersøke hvordan lærere kan fremme elevenes psykiske helse i et forebyggende perspektiv med universelle tiltak over tid. Målet har vært å se på hvilke forhold som påvirker elevenes psykiske helse, som forbereder dem på livet, og hvordan lærere kan legge til rette for å fremme dette. Hensikten har vært å samle erfaringer slik at andre kan dra nytte av det og bruke det i egen undervisningspraksis. Problemstillingen er ”Hvordan kan ungdomsskolelærere arbeide i klasserommet for å fremme elevenes psykiske helse?” For å svare på problemstillingen ble det generert og analysert kvalitative data gjennom semistrukturert intervju med et utvalg på fire ungdomsskolelærere. Studiens funn viser at trygghet gir best forutsetninger for utvikling. Tydelig klasseledelse med forutsigbarhet og regler som håndheves viser seg å bidra til trygghet, trivsel og gode relasjoner. Gjennom tydelig klasseledelse og samhandling reguleres elevenes atferd og gir elevene kompetanse på hvordan man skal oppføre seg, hva som er akseptert og hvordan man kan tenke om ting. Struktur og forutsigbarhet gjør det tryggere for elevene å bli kjent med hverandre. Informantene erfarer at det er viktig å tilrettelegge for at elevene skal utvikle sosial og emosjonell kompetanse, evne til å samarbeide, ta hensyn, se andres perspektiv, gjøre hverandre gode, tørre å utfolde seg og prøve seg frem. Dette fremmes gjennom den faglige innlæringen med blant annet bruk av læringspartner som undervisningsmetode, og dialog som språkverktøy for å skape rom og forståelse for følelser, tanker og handlinger. Et sentralt funn i studien viser at mestringsopplevelser er avgjørende for en god psykisk helse. Mestring kan fremmes gjennom fokus på et lærende tankesett, styrkene til elevene og oppgaver tilpasset forutsetninger. Emosjonell og instrumentell støtte fra læreren viser seg å være viktig i dette arbeidet. Med dette utvikles kompetanse som trengs for å håndtere en fremtid vi ikke vet hva innebærer. Studien bekrefter at det krever kompetente lærere for å fremme elevenes psykiske helse og at det derfor bør inn i lærerutdanningen.