En barnehagelærers utvikling fra musikalsk utrygghet til musikalsk trygghet – en fenomenologisk og narrativ studie

Abstract

I denne studien ønsker jeg å beskrive en barnehagelærers utvikling fra det å være musikalsk utrygg til å bli musikalsk trygg gjennom å formidle flere fortellinger fra en barnehagelærer, men også gjennom observasjon, mine egne erfaringer og teoretiske perspektiv. Den tar opp utfordringene og mulighetene som en barnehagelærer kan møte på i musikkarbeidet både rettet mot barna og de andre voksne i barnehagen, men kanskje aller mest de utfordringene og mulighetene man møter på i sitt eget tankeliv. Studien beskriver hvordan det kan være å kaste seg inn i en ny rolle som pedagogisk leder i en ny musikkbarnehage. Hvordan noen kan kjenne på skamfølelsen idet de skal presentere noe estetisk foran ukjente barn og voksne. Hvordan det kan oppleves å presentere en ny fremgangsmåte i musikksamling for en stor gruppe med barn og voksne. Hvordan en barnehagelærer beskriver en ideell musikksamling og hvordan stemmeskam kan oppleves. Også vil jeg beskrive hvordan jeg observerte samme barnehagelærer da han ledet trommesirkel med en gruppe smårollinger, og ut ifra dette drøfte hvordan jeg opplevde hans musikalske trygghet. I denne studien kan man kanskje se spor av hvordan et ønske om å gjøre fellesskapsmusikk i barnehagen kan bli et paradoks om man i tillegg ikke føler at man innfrir til visse normer og standarder innenfor vestlig musikk-kultur. Men det er ikke formålet med studien å kritisere dette. Det jeg ønsker er å gi en respons (med inspirasjon fra en Dialogisk Narrativ Analyse) til historiene i form av å reflektere over hvilke syn og teorier som kanskje kan være med på å utvikle barnehagelærere fra å være musikalsk utrygge til å bli tryggere inn i et kommunikativt musikaltitetsperspektiv og at dette kan være et bidrag til videre forskning innen barnehagefeltet og musikkpedagogikkfeltet.