Den komplekse bildeboka. En studie av tre ikonotekstoppslag i bildeboka Dragen (2018) og en gjennomgang av Dragen som fantastisk litteratur.

Abstract

Denne masteroppgaven er en studie av bildeboka Dragen (2018) skrevet av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus. I denne studien ser jeg på bildeboka gjennom et semiotisk perspektiv, før jeg analyserer tre oppslag i lys av mitt primære forskningsspørsmål. Det primære forskningsspørsmålet er: Hvordan formidler modalitetene i tre oppslag i Dragen (2018) omsorgssvikt? Jeg ser på meningsformidlingen gjennom tegnsystemet i tekstanalysen. Etterpå ser jeg på fantastikken og barnet i bildeboken som mitt sekundære forskningsspørsmål.

Gro Dahle skrev bildeboka på oppdrag fra Edna Kristine Scheldrup og familievernkontoret i Søndre Vestfold, Sandefjord (Tønsberg Blad, 2018). Det trengtes en bok om sinte mødre, mente Scheldrup, ettersom sinte mødre ikke kjenner seg igjen i foreldrefigurene portrettert i Sinna Mann. Sinte mammaer ler det ofte vekk og bagatelliserer gjerningene sine. Slik ble bildeboka Dragen til.

Dragen ble med andre ord skapt i den hensikt å sette søkelys på tyranniserende og sinte mødre. I podcasten sier Nyhus at bildebøker er tenkt som kunstuttrykk som skal vekke følelser hos den som leser og betrakter uttrykket. Det er derfor viktig for forfatterduoen at bildebøkene de lager, ikke skal være opplysningsbrosjyrer eller rene faktabøker. Den form for tekst vekker ikke like mange følelser hos leseren, mener Nyhus (Tønsberg Blad, 2018). Dette er nok mye av grunnen til at bildeboka er skrevet og illustrert på en slik måte at den både kan leses konkret, men også som en ren fabel eller et eventyr.

Formålet med denne studien er å gi leseren et overblikk over et multimodalt begrepsapparat, og vise hvordan dette kan anvendes på multimodale tekster. Selv om denne studien går ut på å se på ei spesifikk bildebok, er teorien som blir presentert her overførbar til andre bildebøker og andre multimodale tekster som inneholder bilde og verbaltekst.