Article use in the writing of young Norwegian EFL learners: a corpus-based study

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan unge norske elever bruker artikler (a, an, the, zero article) i engelsk skriftlig. Oppgaven er en korpus-basert studie som bruker korpuset Corpus of Young Learner Language (CORYL). Korpuset er utviklet ved Universitetet i Bergen og består av elevtekster hentet fra Nasjonale prøver i Engelsk fra 2005 og 2011. Elevtekstene er hentet fra elever på 7.- og 10.trinn. Oppgaven tar for seg tre ulike forskningsspørsmål: 1) Hvordan bruker unge norske elever artikler når de skriver engelsk som et fremmedspråk? 2) Hvilke feil gjør elevene angående bruk av artikler, og hvor mange feil gjør de sammenlignet med tilfellene der de bruker artiklene rett? 3) Hvordan utvikler bruken av artikler seg i skriving fra 7.- til 10.klasse?

Studien belyser et relevant teorigrunnlag, blant annet om det grammatiske fenomenet artikler, nasjonale prøver og korpuslingvistiske metoder. Teorien inkluderer en grundig gjennomgang av korrekt bruk av de engelske artiklene, samt en sammenligning av artikkelbruk på norsk og engelsk. Det vil også bli presentert mulige utfordringer med artikkelbruk for elever som lærer engelsk som et fremmedspråk.

Dette er en kvantitativ studie, der datainnsamlingen består av kvantitative data hentet fra CORYL korpuset. Denne innsamlingen er basert på korpuslingvistiske metoder. Elementer fra analysetypen error analysis blir brukt for å undersøke hvilke typer feil elevene gjør angående artikkelbruk i engelsk skriftlig; med fokus på overforbruk, underforbruk og feil bruk av artiklene. En tverrsnittstudie er gjennomført for å undersøke utviklingen i bruken av artikler fra 7.klasse til 10.klasse. Korpuset sine egne søkefunksjoner muliggjør å hente ut data om feil bruk av artiklene (a|an|the|zero), samt korrekt bruk av artiklene (a|an|the).

Funnene i studien viser at forskjellen mellom hvor mange feil elevene i 7.klasse versus 10.klasse gjør angående bruken av artikler generelt og bruken av bestemt artikkel ikke er statistisk signifikant. Funnene som omhandler ubestemt artikkel derimot, viste seg å være statistisk signifikant. Feil bruk av artikkel ble også sett i sammenheng med sjangertype. Funnene viste at det kun var statistisk signifikant forskjell mellom sjangeren leserinnlegg/essay, og leserinnlegg/personlig brev.