Hvordan utvikle elevenes historiebevissthet? : Slektsgransking som didaktisk metode i ungdomsskolen

Abstract

Historiebevissthet begrepsfester hvordan mennesket som sosialt vesen orienterer seg i tid og rom. Det dialektiske samspillet mellom fortid, nåtid og fremtid, gir mennesket et erfaringsrom og en forventningshorisont. Handlingsrommet muliggjøres og begrenses i dette spenningsfeltet, hvor vi både er historieskapt og kan bli historieskapende.

I en historiefaglig og didaktisk diskusjon forsøker jeg i denne masteroppgaven å redegjøre for hvordan historiebevisstheten kan utvikles gjennom slektsgransking som metode i samfunnsfaget på ungdomsskolen.

Historiedidaktikken står med ett ben i den angloamerikanske historiefagsdidaktikken, og ett ben i den tysk-dansk/nordiske historiebevissthetsdidaktikken. Historiebevissthet har vunnet frem som autoritativt begrep for historieundervisningen i Sverige og Danmark, men i Norge er begrepet fortsatt ikke nevnt i læreplanene for grunnskolen – 25 år etter at begrepet ble satt inn i formålet for historiefaget i grunnskolen i Sverige og Danmark.

Det teoretisk-deskriptive begrepet historiebevissthet blir gjort normativt gjennom å analysere teoretiske funksjoner og empiriske undersøkelser. Undervisningsopplegget blir deretter utformet på bakgrunn av 29 enkeltstående punkter, som hver for seg skal sannsynliggjøre utviklingen av elevenes historiebevissthet.

Didaktisk skal elevene følge Nino Wardrop Collett, som onsdag 2. november 1916 ble født i Bergen. Gjennom slektsgranskingens metoder skal elevenes historiebevissthet utvikles i jakten på Nino sin far, mor, morfar, oldemor og tipp-oldefar. Elevene skal bli kjent med Ninos aner, og slik subjektivere historiefortellingen fra et aktørperspektiv gjennom 136 år, fra 1780 til 1916.

Problemstillingen for masteroppgaven er: Hva er historiebevissthet? Og hvordan kan slektsgransking som metode i samfunnsfag utvikle elevenes historiebevissthet?